Mangfoldige Salten

Rolige stavtak. Mørk himmel med stjerner som smiler ned mot landskapet. Snø henger tungt fra trærne. Stillheten i naturen legger seg som et mykt teppe over den enslige skigåeren.

Tiden står stille. Roen har funnet feste på innsida. Det er et vakkert terapirom som ønsker velkommen til nok en helsebringende time.

Sentraliseringa er en sterk trend det er vanskelig å snu. Statistikken forteller oss at vi blir færre og færre i hele nord. I et globalt marked trengs sterke, konkurransedyktige byer. Hva skal vi med distriktene?

Vi har flott natur i hele landet vårt, men
Salten er virkelig et smykke. Sprellende laks i elvene, luftige fjelltopper, eventyrlige grotter, pudderføre, multemyrer, dyrespor.

Stadig flere lengter etter mer tid. Tid til å gjøre det en har lyst til. Tid til å være sammen med de en er glad i. Livet er kort. Vi vil leve mens vi er her på jorda.

Reiselivet er ei næring i vekst, og når resten av landet hadde 1 prosent økning i vinterovernatting hadde Nord-Norge ei økning på 11 prosent. Folk ser til vår landsdel, og er villige til å betale for å oppleve det vi kanskje tar for gitt.

Men natur alene kan ikke trekke flere mennesker til bygda. Vi trenger et sted å bo, og vi
ønsker meningsfylt arbeid.

Visste du at turister betaler 1.000 kroner for å lufte huskyer en times tid i Finnmark? Eller at svartkjelkaffe og å drikke rett fra en bekk kan være eksotisk for andre?

Localhood er attraktivt. Å smake på hjemmelaga lefser er å lære om norsk kultur. Fortellinga om gården hvor familien har bodd i generasjoner gir minneverdige opplevelser.

Vi har mye å by på i Salten. Et mangfold når det kommer til lokalmat, kultur og natur. Det
vi har er ettertrakta i et internasjonalt marked.

Lofoten begynner å bli overstrømma av turister. Vi har plass i Salten. Vi avlaster gjerne.

Reiselivet er faktisk verdens største næring. Tross klimaendringene har vi all grunn til å forvente økt verdiskapning innenfor turisme, og særlig kan dette være den nye olja for distriktene. Vi må forsøke å møte dette på en bærekraftig måte.

Etterspørselen etter naturbaserte opplevelser øker. Det samme gjelder viljen til å betale for dette.
Nasjonale funn peker på noen typiske flaskehalser; for få gründere lokalt, for lite utvikla samarbeid, lav reiselivskompetanse og for lite markedsarbeid.

Vi er rett og slett ikke vant til å utnytte naturressursene våre til næringsutvikling og lokal verdiskaping. Men ser vi at dette er i endring?

Det skjer utrolig mye spennende i Salten for tida, og det er som om en frisk vind av entusiasme og framtidstro blåser over regionen vår.

Håpet er at dette kan skape trivsel og økt tilflytting, men det skjer ikke av seg selv. Vi må trekke sammen og forsøke å finne tiltak som virker.

I tillegg ligger vi nært kunnskaps-, kompetanse- og kulturbyen Bodø. Dette er en stor fordel! Vi kan dra positive veksler på hverandre. By og bygd. Hand i hand.

Vi trenger kanskje ikke hoppe opp av stolen alle mann og starte reiselivsbedrift, men hver og en av oss kan gjøre en øvelse; være turister i egen bygd. Hvordan ser det ut langs veien? Langs elva?

Benker og små rasteplasser gjør at bilturister føler seg velkommen. Blomster ved postkassen gir inntrykk av noen som er glad i hjemstedet sitt. En gråtasstraktor parkert ved grøfta er en opplevelse.

Samskaping er et up and coming ord. Jeg liker det. Sammen kan vi skape en trivelig plass å bo og besøke.

Vi kan alle bidra til et inkluderende og pulserende lokalsamfunn som tenker OSS heller enn MEG. De beste ambassadørene med tanke på tilflytting er innbyggere som er stolte av og glad i bygda si.

Vi har det godt her i nord. Enten en søker
rolige skitak, eller andre mektige naturopplevelser.