- Må tilpasse prosjektet til rammene som gjelder for alle folkehøyskoler

- Sjunkhatten folkehøgskole er et spennende prosjekt hvor målet er en skole som er tilgjengelig for alle. I statsbudsjettet for 2021 har regjeringen derfor foreslått å videreføre oppstartstilskuddet til Sjunkhatten folkehøgskole på 750 000 kroner. Dette er det tredje året prosjektet mottar slike midler, skriver Anja Johansen i en e-post til Saltenposten.

Johansen sier at initiativtakerne bak Sjunkhatten folkehøgskole har gjort det klart at de er avhengig av statlig investeringsstøtte på 100 millioner kroner for å få bygget skolen.

Men ifølge statssekretæren har de også fått et svar tilbake:

Må tilpasse prosjektet

- Kunnskapsdepartementet har ingen ordning for investeringstilskudd til nye folkehøgskoler. Det forutsettes at skolene kan skaffe lokaler enten gjennom nybygg eller leie av eksisterende bygg. Når skolene er godkjent gis det husleietilskudd som skal bidra til å dekke kapitalutgifter eller leieutgifter, skriver Johansen.

Hun gjør det klart at departementet mener 100 millioner er et høyt beløp, og langt mer enn noen andre folkehøgskoler får til å håndtere kapitalkostnader.

- Departementet har hele tiden vært klare på at aktørene bak Sjunkhatten må tilpasse prosjektet sitt til det systemet som gjelder for andre folkehøgskoler.

- Regjeringen har likevel foreslått å videreføre midlene til planlegging av prosjektet i 2021, slik at aktørene har mulighet til å tilpasse prosjektet til de rammene som gjelder for andre folkehøgskoler, skriver Johansen.

Går ikke

Prosjektleder Mathilde Winther mener at de som tror at Sjunkhatten folkehøgskole er et ordinært folkehøyskoletilbud, ikke har forstått prosjektet godt nok.

- Realiteten er at vi ikke klarer å realisere formålet til Sjunkhatten folkehøgskole innenfor det ordinære tilskuddsystemet, slik statssekretæren uttaler. At det eksisterende tilskuddssystemet ikke treffer Sjunkhatten folkehehøgskole er ikke nytt, sier Winther.

Politisk vilje

Winther og statssekretæren er begge enig i at det ikke er nytt for regjeringen at Sjunkhatten folkehøgskole trenger investeringstilskudd for å realiseres.

At regjeringen likevel har hatt politisk vilje til å opprettholde øremerket støtte til forberedelser av oppstart har derfor skapt forventninger. I tillegg kom Utdanningskomiteen med følgende bemerkning i statsbudsjettet for 2020:

«Komiteen viser til forslaget i proposisjonen om at Sjunkhatten Folkehøgskole får videreført oppstarttilskudd i 2020 på samme nivå som i 2019, og vil oppfordre regjeringen til å bidra til realisering av prosjektet.»

- Jeg vil anta at det var nettopp det politiske anliggende som også var bakgrunnen for merknaden fra Utdanningskomiteen, sier Winther.

Ikke fått svar

Ifølge Winther så Utdanningskomiteen at de ikke har verktøy for å løse et slikt sektorovergripende prosjektet alene og at de derfor har oppfordret regjeringen til å bidra.

- Det er realiteten og vi har fra prosjektet enda ikke mottatt svar på hvordan regjeringen har angrepet oppfordringen fra utdanningskomiteen, til tross for at det ved to anledninger det siste året har vært stilt spørsmål om nettopp oppfølgingen av denne merknaden i Stortinget, sier Winther.

Politisk løsning

Winther mener det må politisk vilje og gjennomslagskraft til for å realiseres Sjunkhatten folkehøgskole, og hun vil derfor fortsette jobben opp mot politiken.

- Kanskje ligger løsningen på tvers av de politiske sektorene, nettopp fordi det er den sektorovergripende nytteverdien i prosjektet som gjør at Sjunkhatten folkehøgskole har et større investeringsbehov, sier Winther.

At løsningen må finnes gjennom en felles innsats fra Arbeids- og sosialkomiteen, Helse- og omsorgskomiteen i tillegg til Utdannings- og forskningskomiteen mener også flere politikere, deriblant Ingelin Noresjø i Krf og Hanne Søttar i Frp

Ikke nytt

Det er ikke nytt for prosjektlederen at det ikke finnes en tilskuddsordning de naturlig faller inn under. Ifølge Winther gir de eksisterende ordningene mulighet til å ta opp lån på inntil 45 millioner.

Investeringskostnadene på skolen er av Norconsult beregnet til 189,9 millioner, og av dette har prosjektledelsen sagt at de skal stille med 40 millioner i egenkapital.

- Hadde vi akseptert lave ambisjoner og skrinlagt formålet med prosjektet kunne vi starta folkehøgskole i en brakkerigg eller lignende. Men det er ikke det Sjunkhatten folkehøgskole er eller det ungdommene fortjener, sier Winther.

Likestilt samfunn

Planen er at Sjunkhatten folkehøgskole skal gjøre folkehøyskole tilgjengelig for mangfoldet av søkere gjennom å bygge en reelt universelt utforma skole og internatbygg som bryter ned barrierer mellom unge mennesker slik at de kan frigjøre sine ressurser til læring og utvikling.

- Når eksisterende rammer ikke fungerer i vidreutvikling av et moderne og likestilt samfunn er det ikke prosjektet, men rammene som må få tid til å ta innover seg realiteten. Det er dette som er kjernen og det er derfor Sjunkhatten folkehøgskole ikke kan realiseres av byråkratiet, men med politisk vilje, sier Mathilde Winther.