TIL JORDSKIFTERETTEN. Sauebonde Ørjan Simonsen (t.v.) her sammen med sin far, sauebonde og entreprenør, Frank Reidar Simonsen har vært i kontakt med jordskifteretten for å få en dom på grunneiere som ikke overholder gjerdeplikten mot utmark. Foto: Ole Kristian Andreassen
TIL JORDSKIFTERETTEN. Sauebonde Ørjan Simonsen (t.v.) her sammen med sin far, sauebonde og entreprenør, Frank Reidar Simonsen har vært i kontakt med jordskifteretten for å få en dom på grunneiere som ikke overholder gjerdeplikten mot utmark.

Tar grunneier til retten:

- Må sette opp gjerde

(MISVÆR) - At grunneiere langs østsiden av Misværfjorden ikke overholder gjerdeplikten mot utmark, fører til at sauer som skulle vært på fjellet, istedet ligger i hagene til fast-boende.

Publisert Sist oppdatert

- Nå vil jeg ha dom på grunneierne. Jeg har vært i kontakt med jordskifteretten, sier sauebonde Ørjan Simonsen.

På vei

Ørjan Simonsen har sørget for et godt gjerde mot utmarka på Høgseth. Det hjelper bare så lite når han slipper sauene i utmarka, og de fritt kan ta seg ned til vei på Klette, Espenes, Gåre og Kvarv.

Sauer på Støvset mangler også gjerde mot utmark og tar seg over fjellet til Kvarv.

Hele flokker

- Så kommer hele flokker med bjellesau på opptil hundre stykker og legger seg til i hagen min. De driter rundt garasjen og holder meg våken om natta, , forteller en fortvilt Åshild Berg, som bor på Høgset bare et par hundre meter fra der Ørjan Simonsen slipper ut sauen ut i utmarka..

- I fjor sommer måtte jeg opp hver eneste natt opp for å jage sauen ut til Klette, forteller hun.

Absurd situasjon

Fakta i denne smått absurde situasjonen, er at saueeiere får kjeft for at sauen legger seg til i hagene til folk, når adressat til problemet er grunneiere som misligholder gjerdeplikten;

- Er man grunneier så har man plikt til å gjerde mot utmark. Grunneiere langs Misværfjorden har oversett denne plikten i mange, mange år, sier fagkonsulent i landbruket, Yngve Fløttkjær.

Eldre folk

Mange av eiendommene langs østsiden av Misværfjorden benyttes som fritidsboliger, og eies gjerne av eldre folk:

I de områdene man har dette problemet må folk enten lære seg å leve med dette, eller de må investere betydelige summer i gjerding.

- Det gis tilskudd til gjerding på inntil 50% av kostnadene med nytt gjerde. det resterende beløp må grunneieren selv betale, sier Fløttkjær.

Kvier seg

Grunneiere kvier seg til å ta denne kostnaden, noe som viser seg i at flere grunneiere tidligere er innvilget tilskudd, men ikke har benyttet seg av tilskuddet.

- Det er snakk om ti kilometer med nytt gjerde for å holde sauen på fjellet. Dette er et stort problem og nå må grunneiere ta initativ, avslutter fagkonsulent ved landbrukskontoret i Misvær, Yngve Fløttkjær.

Powered by Labrador CMS