Luftige svev med motor på ryggen

Ute på det islagte Nervatnet ved Finneid står instruktørene Ole Vidar Andreassen og Geir Arne Johnsen ved siden av Thomas Fjellstad, som sitter fastspent på noe som trolig kan betegnes som en underlig doning.

For den uvitende kan det se ut som noe Reodor Felgen har dratt ut av garasjen, mens for de luftsport-interesserte er dette noe som kan gi dem kjærkommen luft under vingene.

På denne torsdagen skal Thomas kurses i det som kalles paramotor med trike. Det vil si at han sittende på en trehjuling benytter motor og propell for å komme seg opp i lufta.

Været kunne ikke ha vært bedre for dagens aktivitet: Solen skinner fra blå himmel og vindforholdene er fine. Selv om det dagen i forveien er blitt brøytet klar en rullebane ute på isen, så har en forbigått, kraftig østavind sørget for at nesten hele Nervatnet nå kan benyttes for å lette og lande.

Bak ryggen har Thomas en ensylindret motor av merket Air Conseption. Den er på 130 kubikk, yter omkring 25 hestekrefter og gir et skyv på mellom 60 og 70 kilo. Bak er det festet noe som ligner en fallskjerm, men kalles en vinge.

Her finnes det forskjellige typer, og den som brukes denne dagen er en motorvinge av merket Paramania. Den er 29 kvadratmeter stor og dekker et vektområde fra 90 til 230 kilo – altså er den stødig nok til å få med seg både pilot og motor opp i lufta.

Mellom hjelmen og halsplagget som er dratt opp over nesa, stråler øynene til Thomas, og det er lett å se at han smiler. Dette er noe han elsker å drive på med.

– Det som får meg til å holde på med dette er friheten og mestringsfølelsen jeg føler ved å fly, og det samholdet vi har i en paragliderklubb, forklarer 36-åringen.

Thomas bor i Vatnbygda på Fauske og pendler annenhver uke til Evenes, hvor han jobber som rusterapeut for selskapet Sigma Nord. Det er en ordning han er fornøyd med.

– Jeg er heldig som har en uke av og en uke på, for da kan jeg komme meg ut og fly i friukene mine, sier han tilfreds.

Indre Salten Paragliderklubb ble etablert i 2014 og har i dag 32 medlemmer. Klubbens hensikt er å skape flyglede og ha et aktivt flymiljø i Indre Salten. Klubben har godt samarbeid med de nærliggende klubbene, som er Bodø hang- og paragliderklubb og Polarsirkelen hang- og paragliderklubb i Mo i Rana.

– Sist helg møttes vi på Graddis ved svenskegrensa. Vi var 17 stykk samlet og vi fløy hele helga, forteller Thomas, som i klubbens Facebook-gruppe har omtalt samlingen som «great success».

Andre steder klubben ofte er for å fly, er blant annet Kleivtoppen på Fauske og Keiservarden i Bodø. Dette er vel å merke steder som krever en del ferdigheter.

Thomas beskriver miljøet for paragliding i Indre Salten som trivelig.

– Det er et godt, faglig miljø med fokus på flyging og sikkerhet. Det er også et veldig inkluderende miljø, hvor vi arrangerer klubbkvelder og tar vare på hverandre. Alle som er med, har genuin interesse for luftsport.

– Hva legges i luftsport?

– Vi driver hovedsakelig med paraglider og paramotor, men har også medlemmer som flyr speedglider eller hopper i fallskjerm. Dette er likevel ikke grener vi satser på som klubb.

– Hvor ofte møtes dere for å fly?

– Det er opp til medlemmene, men vi prøver å samle oss i helger når været er godt og det er flybart. Man er veldig væravhenging når man driver med dette.

Gjennom korona-pandemien har klubben i Indre Salten vært preget av inaktivitet, men nå kan Thomas melde at aktiviteten tar seg opp. Allerede i mars arrangeres det et nybegynnerkurs med sju elever som finner sted i Drama i Hellas. Der skal Thomas være hjelpeinstruktør og samtidig ta sertifikat til et høyere nivå.

– Det kan være tidkrevende å gjøre kurs lokalt for nybegynnere, med tanke på det varierende været vi har i nord. Derfor avholder vi et intensivt kurs over 14 dager i Hellas, forklarer Thomas.

– Så det er et kurs som også kan ses på som en ferie?

– Ja, det kan du si, men en ferie med fokus på flyging.

Kurset i Hellas koster 21.000 kroner og fører fram til et såkalt PP2-sertifikat, i et nivåsystem som går så høyt som til PP5. Etter endt nybegynnerkurs er man fremdeles kategorisert som elev, men man kan fly på steder som instruktøren har godkjent for deg.

Ønsker man å ta nybegynnerkurset i Indre Salten, vil kostnaden bli omtrent halvparten av det man betaler for å gjennomføre det i Hellas.

– Når vi kommer oss ordentlig i gang, så skal vi arrangere prøvedager hvor folk kan få teste utstyr. Vi skal også avholde nybegynnerkurs, men det blir i 2023, opplyser Thomas.

Er man av den nervøse typen, kan det å fly paraglider ligne noe som innebærer høy risiko for liv og helse. Til det har Thomas svaret klart:

– Det var mer risiko før. Med utstyret vi bruker i dag og de reglene vi er underlagt gjennom Norges luftsportforbund, så er det tryggere nå. Vi har høyt fokus på sikkerhet, forsikrer han, og henviser blant annet til krav om kurs og regelverk.

På Nervatnet har den flyglade 36-åringen etter noen forsøk endelig kommet seg opp i lufta med paramotor og trike. Instruktørene følger med fra bakken, mens Thomas skimtes over Storskarfjellet og Tuvatoppen. En svak dur fra ensylindersmotoren høres i det fjerne.

Etter noen rundturer, er han trygt nede på isen igjen.

En uke etter kurset, ringer Saltenposten til Thomas for å spørre hvordan det gikk.

– Jeg fikk det ikke godkjent, sier han erkjennende, før han legger til:

– Det skyldes utstyret jeg brukte. Jeg hadde en litt for liten motor i kombinasjon med en for stor vinge. Det gjør denne øvelsen vanskelig.

Thomas forteller at paramotor er mest en vinteraktivitet.

– På sommeren liker jeg å fly paraglider i total stillhet. Jeg ser føttene bare dingle, og plutselig kan en fugl fly ved siden av meg. Jeg hører kanskje kompisen min på radio, men det er alt, forteller han, og avslutter:

– Det er i de øyeblikkene jeg får en ubeskrivelig frihetsfølelse.

Lars Martin Hunstad