Låven på Heimgården trengte restaurering

På en høyde, omgitt av grønne jorder på alle kanter, kneiser gården med utsikt både innover og utover fjorden.

Gården er gammel. Det er en middelaldergård det her er tale om, med skriftlige henvisninger mange hundre år tilbake i tid. Høyden som gården ligger på er en såkalt gårdshaug med mange lag under seg.

Gårdshaugen er fredet etter Lov om kulturminner. Mange som trafikkerte den gamle veien gjennom Oldereid-grenda vil sikkert huske gården og dens store låvebygning.

Som mange gårder fra gammel tid var også dette en gård med et typisk klyngetun. På klyngetunet var det vanlig at det var ett hus for hver aktivitet og hvert dyreslag.

Klyngetunet som begrep forsvant etter hvert på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det ble da mer vanlig med en enhetsbygning til erstatning for fjøs, låve, stall, småfehus og andre av gårdens forskjellige småhus.

På Heimgården skjedde dette allerede rundt år 1870. På gården residerte den gang en jekteskipper-slekt som med relativ god velstand kunne se seg i stand til tidlig å reise en enhetsbygning, den første i bygda.

Med jektefart helt til det bergenske hadde skipperne sikkert også plukket opp mang en impuls utenfra. Jektefarten varte til andre halvdel av 1800-tallet.

I disse dager blir den gamle låven fra 1870 restaurert fra fraukjeller til tak. Det er bygningsvernprosjketet i Bodø kommune som står for arbeidet.

Oppstart var i juni, og det beregnes at både oktober og kanskje litt av november går med før arbeidet er ferdigstilt.

Tømrerne Harald Bergquist og Lena Sæthre i bygningsvernprosjektet forteller at det er et omfattende arbeid de holder på med. Som med alt gammelt er det ikke like lett å se på forhånd hva som skjuler seg bak planker og bord, det er ganske uoversiktelig.

Selve bygningen hadde seget nærmere en halv meter nedover bakken da de begynte arbeidet. Bygningen måtte jekkes på plass før selve restaureringen kunne begynne. Nye pilarer og nye syllstokker måtte inn. Deretter kunne vegger og tak angripes.

- Dette er et stort prosjekt, et av de største vi har gjennomført, sier Harald Bergquist.

På taket legges torv slik det opprinnelig var gjort. Noe torv kan gjenbrukes, mens ny torv stikkes på et jorde i nærheten. Neverunderlaget kommer fra bjørk i Østerdalen. Bordkledning, bjelker og sperrer anskaffes lokalt, mens pilarer av bjørk og osp har bygningsarbeiderne selv hugget og
laget til.

- Noen steder er bordkledningen så god at vi kan gjenbruke den. Vi bare snur bordene og kapper endene så er de som nye, sier Lena Sætre.

For en ukyndig i bygningsfaget ser det ut som en nærmest uoverkommelig oppgave og restaurere og renovere den store låvebygningen der den står omgitt av stillaser på
alle kanter.

Godt at dyktige fagfolk finnes.

Inne i hovedbygningen treffer vi eierne av Heimgården. Det er Annie Engen og sønnen Tom Engen. De er her sammen med resten av familiene sine, Annies mann Harald Engen,

Toms kone Line og barna Marcus (24) og Stella (10).

Det blir servert kaffe og kaker. Rundt kaffe-
bordet er det lun stemning. Praten går lett og vi får høre mer om den gamle gården.

Annie forteller at dette er hennes barndomshjem. Selv bor hun og familien på Leknes, men de er ofte ”hjemme” på Oldereid.

- Jeg hadde en fantastisk barndom her, det var et sted det var godt å vokse opp, det var himmelrike, sier Anine.

Sønnen Tom forteller at etter hvert som låven forfalt kom det til et punkt der det enten var å rive eller full restaurering. Fra en tidligere anledning hadde han vært i kontakt med bygningsvernprosjketets leder Arnstein Brekke.

Det var i 1993 da en gammel barkmølle og en like gammel barkbrygge ble restaurert på den samme gården.

Ny kontakt ble opprettet, og deretter gikk det slag i slag med planer og finansiering. Så langt arbeides det etter et budsjett som nærmer seg en million kroner, der Tom Engen selv står for 50 prosent. Resten kommer fra Kulturminnefondet med 40 prosent og 10 prosent fra Landbrukskontorets spesielle miljøtiltak i jordbruket, de såkalte SMIL-midler.

Bygningsvernprosjektet bidrar med midler og arbeidsinnsats for senere og kunne få benytte låven til utstilling og formidling av historie.

- En flott tanke og en god følelse er det å bevare gården i heling, blir det nikket rundt kaffebordet.

Leder i kommunedelsutvalget i Skjerstad Ingrid Lien og leder av samfunnsutvalget i Bodø kommune Randolv Gryt har også stukket innom Heimgården denne dagen. Randolv Gryt forteller at bygningsvernprosjektet ble etablert allerede i 1992 i tidligere Skjerstad kommune for å bevare bygninger i området. Initiativtagere den gang var Randolv Gryt og Arnstein Brekke.

Gryt har siden arbeidet for å videreføre prosjektet i Bodø kommune og har gjort en stor innsats i så henseende. Prosjektet er i dag en fast virksomhet i kommunen, dyktig ledet av Arnstein Brekke.

Det var drift på Heimgården frem til slutten av 1980-tallet. Den var fast bebodd frem til 2003. I dag høstes jordveien av en nabo.

LARS OLAV HANDELAND