Lana (27) er den yngste noensinne med doktorgrad i samfunnsøkonomi

FAUSKE/TRONDHEIM: Hun disputerte med doktorgradsavhandlinga i samfunnsøkonomi 12. mars, etter tre intense år. I doktorgraden har Lana Krehic skrevet tre artikler om transportøkonomi og hvordan ulike valg påvirker både egen lommebok og samfunnets store regnestykke.

Krehic har blant annet funnet ut at lengre skjenketid på bygda fører til flere bilulykker, men i byene er det motsatt.

- Er det sånn at jo kortere skjenketid på byen, jo mindre bråk og bilulykker på natta? Nei, så enkelt er det ikke. I hvert fall ikke i de store byene, hvor det gir bedre effekt å spre folks hjemturer utover natta, står det i presentasjonen av doktorgraden på instituttets nettside.

Busspriser og skjenketider

Og selv om skjenketider i 2021 gjerne forbindes med korona, har ikke Lanas doktorgradsoppgave så mye med pandemien å gjøre.

- Hvorfor akkurat dette emnet?

- Det startet da jeg skulle skrive masteroppgaven, da en av professorene på instituttet hadde fått tak i noen interessante data fra byens busselskap. Hvor mye reagerer folk på bussbillettprisene, for eksempel? Og bomring i en by, fører det til at man tar mer buss? Det syns jeg var ekstremt interessant. Både å gjøre akademiske oppgaver, men også det å skrive om transport.

Artikkelen fortsetter under bildet

Yngst med doktorgrad

Hun er den yngste på instituttet som har tatt en doktorgrad, og valgte å kjøre løpet uten noen opphold. På landbasis er det bare rundt femti prosent av de som begynner som faktisk fullfører en doktorgrad.

- Man legger mye press på seg selv i begynnelsen, og tror man skal skrive artikler som skal redde verden. Etter hvert skjønner du at det ikke trenger å være revolusjonerende, men at du skal bidra til forskningen. Som å pusle et puslespill og jeg skal bidra med en liten brikke.

Ta en titt på Lanas doktorgrad her.

Hun syns det er spennende tider for akkurat det.

- I dagens samfunn er det ingen som eier fakta, og alle kan tolke fakta på sin måte. Det gjør det ekstra spennende, det blir avgjørende å kunne bruke fakta på rett måte, for å bli trodd og akseptert i det man gjør.

Trafikk og politikk

Oppgaven handler dels om at valg blir tatt uten fullt hensyn til effektene det kan ha på samfunnet, som enkeltindividers avgjørelser rundt transport.

- Det er nødvendigvis ikke et stort innhugg å kjøre med piggdekk istedenfor piggfrie dekk, men konsekvensene for storsamfunnet kan være store, i form av forurensning, svevestøv osv. En vanlig fremgangsmåte for å utligne disse eksternalitetene, er å innføre skatter og reguleringer. Med andre ord politikk.

Bompenger og piggdekk

Krehic har undersøkt hva slags effekt politikken har på transportvalg. I den ene oppgaven ser hun på elbilbruk og bompenger, i den andre på piggdekkforbud og bilulykker mens oppgave tre tar for seg utesteders åpningstid og bilulykker.

- Hvor rettferdig er bompengepolitikken når alle må betale det samme, uavhengig av hvor mye du tjener? Å betale 50 kroner for hver passering for noen som tjener 350.000 kroner er noe ganske annet enn for en som tjener en million om du må passere den samme bommen to ganger daglig, sier hun.

Overraskende funn

Den siste artikkelen, og kanskje den mest oppsiktsvekkende, er skrevet sammen med professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU Colin Green.

Krehic og Green har funnet ut at om du utvider skjenketiden på utesteder på små steder fra for eksempel 2 til 3, så vil det øke antall bilulykker nattestid. Om du gjør det samme i de store byene, blir det derimot færre ulykker.

- Det er kanskje overraskende. Årsaken er likevel ganske åpenbar. På bygda er det vanskeligere å komme seg hjem uten å bruke bil, og dette forverres når skjenketiden utvides. I byene er tilbudet større i form av et bredere kollektivtilbud. Og om du forlenger skjenketiden, sprer du dessuten hjemturene utover hele natta. Alle holder ikke ut til utestedet stenger. Noen drar tidligere, som gjør at det blir færre biler på veiene når bykvelden definitivt er over. Dette viser hvor vanskelig politisk regulering er. Du skulle jo tro at kortere åpningstid sørget for både mindre bråk og færre ulykker, men det er nødvendigvis ikke sånn, sier Lana Krehic.

Unik undersøkelse

Lana Krehics medforfatter Colin Green har tidligere funnet ut at store endringer i skjenketider i England ga færre bilulykker. Resten av litteraturen på feltet gir mer blandede funn. Derfor har forskere vært usikre på sammenhengen mellom skjenketider og trafikkulykker.

- Det unike med denne doktorgradsartikkelen, er at forskerne har kunnet studere endringer over tid. Kommunene i Norge kan selv velge tidspunktet for skjenkestopp, som har gitt Krehic og Green muligheten til å undersøke hva innførte endringer i skjenketiden - både på små og større steder – har gjort med antall bilulykker over et større tidsrom, opplyser Institutt for samfunnsøkonomi.

- Du er jo selv fra småby, har du selv opplevd utfordringen med transport i helger?

- Det er noe man kjenner seg igjen i ved å ha den bakgrunnen man har, at å komme hjem etter fest ikke alltid det letteste. Nå er jo Fauske en mellomting, verken storby eller bygd. Men er man på bygda er det vanskeligere å komme seg hjem, si at du har vært på den ene uteplassen som er, og alle skal hjem samtidig.
Artikkelen fortsetter under bildet

Ensom prosess

Krehic ble tatt opp til doktorgradsprogrammet høsten 2017 og kunne velge enten tre år uten undervisning eller fire år med undervisning. Hun valgte treårsbiten, men har undervist litt i samfunnsøkonomi og offentlig økonomi. Man blir kastet ut i litt av hvert.

Hun beskriver det å skrive doktorgrad som en tøff og ganske ensom prosess.

- Du blir satt veldig alene, og samtidig på et veldig høyt internasjonalt nivå. Og det er en overgang fra at du er helt nyutdannet til at du skal bidra til akademisk forskning. På den andre siden har jeg lært ekstremt mye om meg selv og faget mitt, og angrer ikke et sekund på valget om å ta doktorgrad.

- Er det noe som har vært særlig utfordrende?

- I samfunnsøkonomi bruker man veldig mye statistikk og masse analyser og tall. Det man er ute etter er å finne en faktisk sammenheng. Man har en veldig god ide, bruker masse tid på samle inn data og kjøre analyser. Så ser man at det var ikke noen sammenheng, og det kan være tøft å innse. Å skrive doktoroppgave er en berg- og dalbane uten like, som den sykeste rutsjebanen på Tusenfryd. Kan være dager du føler deg så god og at du har skjønt det, mens neste dag gir ingen ting mening. Det er en del av reisen, men hardt der og da.

Fast jobb

Krehic skryter av Trondheim som studieby. Bortsett fra ett år da hun var på utveksling i München, har hun gjort unna syv av de åtte studieårene i Trondheim.
- En fantastisk by, akkurat passelig stor, med mye studentaktiviteter og aktiviteter generelt, og så mange flotte folk, sier Lana som selv spiller håndball med NTNUi.

Allerede for ett år siden fikk hun seg fast jobb i NTNU Samfunnsforskning, som driver med oppdragsbasert forskning.
Samboeren Einar Schwenke, som også er fra Fauske, holder på med en doktorgrad i ingeniørfaget. Paret opplever at mange av vennene nordfra trekker nordover igjen etter endt studietid.

Selv har de det ikke travelt.

- Vi er to personer som begge har gjort det litt vanskelig for oss selv arbeidsmessig med tanke på å flytte tilbake. Det ikke utenkelig at det kunne vært noe interessant for oss i Bodøområdet, men det skal klaffe for begge, og vi kjenner ikke helt på det ennå.

Krehic ønsker å fremheve en person som har vært viktig for at hun er der hun er i dag.

- Jeg hadde en fantastisk lærer i samfunnsøkonomi på Fauske videregående; Olga Kvitblik. Hennes smittende engasjement og måten hun formidlet på, det var viktig for valgene jeg tok, og det var henne som fikk meg til å søke på studiet ved NTNU. Så dette er en shoutout til henne.