- Nå skal møsbrømlefsa beskyttes for all framtid

Svaret er at de alle har en geografisk beskyttet status. Det vil si at andre lignende produkter ikke kan kalle seg for det samme, uten å oppfylle alle gjeldende kriterier.

Og nå har turen kommet til møsbrømlefsa. En gjeng med ildsjeler har gått i gang. Det koker og bobler. Mye står på spill. Det er identiteten til en salting og hjertestrengen til alle inn- og utflyttede som spilles på.

Prosessen er startet med å få på plass det som på fagspråket heter "beskyttet geografisk betegnelse" for møsbrømlefsa i Salten.

- Søknaden som er sendt nå til Saltdal og Beiarn kommune, er første åretak. Vi håper å få midler så vi kan lønne den personen som skal hjelpe oss med å få på plass den ekstremt omfattende søknaden som vi må lage for å få saken vår vurdert.

Det sier daglig leder for Bakstehuset på Nordnes, Lisa Grimstad.

Folk i Salten er gode til å samarbeide. Og det er et skikkelig samarbeidsprosjekt også dette med å få beskyttet merkevaren møsbrømlefse for all framtid.

Det er Nordnes kro i Saltdal og Beiarlefs i Beiarn som står i spissen for utarbeidingen av søknaden som til syvende og sist skal havne på bordet til Mattilsynet.

I tillegg samarbeider de med Saltdal kommune, Beiarn kommune, Saltdal utvikling, statsforvalteren og fylkeskommunen. Heidi Zakariassen fra Sørfold, som blant annet har en fortid som rådgiver i Fauna, er tilknyttet prosjektet som konsulent for å få søknaden skrevet og godkjent.

- Prosessen med å få det som på fagspråket heter "beskyttet geografisk betegnelse" for møsbrømlefsa i Salten, er altså i gang, forteller Grimstad.

- Det vil si, vi begynte egentlig denne prosessen for utallige år siden. Tror det begynte med at stiftelsen Norsk mat var på rundreise i Nord-Norge for en del år siden. Bakgrunnen var et mål de hadde satt seg, om at det innen 2032 skulle være flere nordnorske produkter med beskyttelse, forklarer Grimstad.

Og det er ingen enkel oppgave de nå har satt seg fore. En stor del av jobben med å sende inn søknaden til Mattilsynet, er å få på plass en betydelig mengde dokumentasjon av matretten, dennes opphav og tilknytning til stedet og ikke minst til folk i Salten. Det handler om den betydningen møsbrømlefsa har for saltdalingen og området.

Det handler også om at en ekte møsbrømlefse er laget med flatbrøddeig, og at alle ingrediensene i møsbrømen eller søvlet må være til stede.

Og når de får denne offentlige merkeordningen vil møsbrømlefsa få en anerkjennelse og beskyttelse, et sterkt juridisk vern for all framtid, av denne unike matkulturen som finnes i Salten.

- Vårt mål er at den offisielle beskyttelsen av møsbrømlefsa skal gjør det sånn at ikke alle som finner det for godt kan bruke dette navnet på hva som helst de måtte synes ligner. Om du tar ei lefse og putter smeltet brunost på eller lignende, så er det ikke automatisk en møsbrømlefse.

Noen godkjente produkter er stekt knyttet til fysiske forhold på de stedene der tradisjonen har oppstått. Eksempel på dette kan være beiteforholdene til lammene i Lofoten, som ligger bak godkjenningen av Lofotlam. Eller vekstforholdene til plommene i Hardanger. Noe annet er tradisjonen med rakingen av fisken som er hjemmehørende i Valdres.

- Vi tenker som så at det ikke er noe problem om noen har lyst å bake og selge møsbrømlefser andre steder i landet. Men det er viktig at de da forholder seg til de kriteriene som vi legger til grunn og som er de spesifikke ingrediensene og framgangsmåten som må være til stede for å få en ekte møsbrømlefse, forklarer Lisa Grimstad.

Ildsjelene i Saltdal og Beiarn, får god hjelp og kyndig veiledning av stiftelsen Norsk mat, og deres advokat og fagsjef for lokalmat, Nina Wærnes Hegdahl.

- Det juridiske vernet av produktnavnet er det sterkeste vernet mot kopiering og etterligninger man kan få. Dette er en garanti for ekte vare, laget på tradisjonelle råvarer og på en tradisjonell måte. Samarbeid mellom flere produsenter gir mulighet for deling av kunnskap og erfaring, man blir flere om å bygge en sterk merkevare. Det juridiske vernet er et varig vern, noe som innebærer at en viktig del av norsk matkultur blir tatt vare på for all fremtid. Produsentene tar derfor i realiteten et samfunnsansvar med dette. Dokumentasjonen som må på plass - i dette tilfellet produktets tradisjon og omdømme - bidrar ofte til økt stolthet hos produsentene, forteller Hegseth.

- De som søker må også utarbeide en produktforskrift. I den listes det opp krav til råvarer og hvordan det skal lages. Det er snakk om et håndverk som kan kvalitetssikres, forklarer Hegdahl.

Så langt er det kun 34 eksempler på tradisjonsmat som har fått denne beskyttelsen i Norge.

- Det er vanskelig å få denne godkjenningen ja. I dag har vi kun 34 produkter med beskyttelse med 1500 produsenter bak, som har fått godkjenning siden 2001. Det tar ofte lang tid å få opp og fram en beskyttet betegnelse, og det er gjerne mange produsenter bak hvert produkt. Omdømme må dokumenteres, og sammenheng mellom dyrkning og lokale forhold, som noen eksempler, forklarer representanten for Norsk mat.

Det er umulig å si hvor lang tid det vil ta før godkjenningen er på plass. Etter søknaden er klar tar det gjennomsnittlig 1,5 år før de er i mål og har fått ønsket godkjenning. Det er inkludert en tre måneders høringsrunde og to runder med gjennomgang med Mattilsynet.

- Det er utrolig viktig at folk ser betydningen av denne merkeordningen. Den jobben de nå gjør med å ta vare på møsbrømlefsa, og den evigvarende juridiske beskyttelsen de oppnår gjennom denne prosessen, er også en sikkerhet for deg og meg, og alle oss som nyter godt av tradisjonsmaten og alt det innebærer, forteller Hegseth.

Etter at møsbrømlefsa har oppnådd geografisk beskyttet status i Norge, har de muligheten til å få et tilsvarende godkjent-stempel også internasjonalt, gjennom en ordning i EU.

Den siste tidens avdekking av en økende mengde matsvindel gjør at denne jobben er spesielt viktig i vår tid.

- Det har vært avdekket juks med for eksempel olivenoljer, der halvparten av produsentene som kalte produktet sitt for ekte olivenolje fra ulike distrikter nede ved Middelhavet, ikke inneholdt det de sa. EU gjennomfører årlig flere titalls kontroller av produkter, så det er viktig å ha godkjenningen i orden, avslutter Hegseth.