Kjetil var Maries teaterinstruktør

STEIGEN: Det ble et spesielt møte mellom to helt ulike skuespillere. Kjetil Sørbotten fra Valnesfjord var ett av navnene som sto på plakaten til festivalen, som i helga ble arrangert for andre gang på Engeløya i Steigen.

På plakaten sto også Marie Blokhus. Den lyshårete jenta fra Tverlandet som gjorde seg svært så populær gjennom sin rolle i NRK-serien «Side om side».

Visste ingenting

Kjetil, som er kjent i Indre Salten blant annet med sin figur Rikart Ugleseth, skulle gjøre en teaterforestilling som han ikke hadde fått sett manuset til, i likhet med Marie. Noe de begge var veldig spente på.

Forestillingen White rabbit, red rabbit har gått sin seiersgang over hele verden siden premieren i 2011. Flere av verdens fremste skuespillere har gitt sin tolkning av denne monologen.

- Litt av konseptet er at skuespilleren ikke vet noenting. Vi får manus i det øyeblikket vi kommer inn på scenen, forteller Kjetil Sørbotten.

Underviste Marie

Tilfeldighetene skulle også ha det til at Kjetil en gang i tida var Maries instruktør, i hennes spede start på karrieren som etter hvert skulle ta av. Han syns derfor det er spesielt at de to skal gjøre den samme forestillingen på den samme scenen.

- Jeg har kjent Marie siden hun var 13 år, da var jeg teaterinstruktør i Tverlandet fritidsklubb, forteller han.

Da holdt hun på med teater i en annen skala enn i dag. Noe av det siste Marie Blokhus har jobbet med, er Shakespeare i tillegg til at hun hadde en viktig rolle i filmen «Den 12. mann».

- Det råeste

Både Kjetil og Marie fant ut at det var nytteløst å spekulere på hvordan dette kom til å bli.

- Ble du nervøs siden du ikke visste hva du sto foran?

- Jeg hadde ingen forutsetninger, visste ikke hva det var, så jeg hadde jo ikke noe å grue meg til. Så jeg bestemte meg bare for å glede meg, sier Kjetil.

- Hva ga det deg, å gjøre en sånn type opptreden?

- Det er vanskelig å forklare, men det ga en veldig varme og en god følelse av å være en del av verden, en del av menneskeheten. Det er det råeste, gøyeste og det mest givende jeg har gjort på en teaterscene.

Politisk fange

Tematikken under festivalen er egenverd, selvtillit og hva som egentlig er bra nok. Det var også temaet i denne forestillingen som gikk fredag og lørdag.

- Hvem trekker i trådene i ditt liv? Hvem later du som du er? Den iranske dramatikeren og politiske fangen Nassim Soleimanpour har skrevet et brev til verden. Ingen av utøverne har lest teksten før de går på scenen. Tør de følge instruksjonene? står det i forhåndsomtalen av forestillingen.

Skiller seg ut

Det handler om å ta øyeblikket og å det som ligger foran skuespilleren der og da. Noe som gikk igjen under festivalen, og som Kjetil mener har en egen verdi. Og han syns det er flott å delta på God Nok-festivalen, som han mener skiller seg ut fra mange andre festivaler.

- Det som er fint her, er at du begynner å kjenne igjen ansikter. Du får relasjoner her som jeg tror du ikke får på andre større festivaler. Det er fabelaktig å være her.

Som man er

- Trenger vi dette temaet,

om

å være god nok?

- Ja, jeg tror det. Det er litt spesielt, for jeg var på en festival på stranda i Kristiansand sist helg, Palmesus-festivalen. Det er en ikke god nok-festival. Der kan man kjøpe seg VIP-inngang, det er en plass hvor man viser fram hvor mye penger man har. Fine klær og høy champagnefaktor. Her kommer man som man er, og det er godt nok. Og folk går bare rundt og smiler.

Og slik sammenfatter Marie festivalen på Facebook etter at den er over:

- Hvilepuls, kjærlighet, hav, fjell, musikk, dans, teater, øl i fjæra og samtaler i midnattssol - det beste livet har å by på. Her blir man ikke målt på individuell produksjon. Her handler det om å gi seg hen til fellesskapet.