Saltenposten A/S

Saltenposten

Kjenner du igjen noen av disse Jul-Andersene?

NISSEBESØK. Disse to nifse Jul-Andersene hadde truffet julenissen på sin ferd gjennom bygda. Foto: Lars Olav Handeland

Den lokale skikken holdes i hevd fremdeles, men Jul-Anders er ikke så skummel som før.

Saltenposten
Saltenposten A/S

Publisert:

MISVÆR: Også i år ble det hyggelige besøk på Andreasmesse, den 30. november. Det var Jul-Anders som var ute og gikk.

Det var god stemning og masse flotte og hyggelige barn som hadde kledd seg ut og tatt turen ut i vinden. Alle fikk sin godtepose før de hastet videre. Riktig et lyspunkt i mørketida.

Skumle og fantasifulle

Denne dagen er førjulsvinterens høydepunkt for store og små i Indre Salten. Da kler ungene seg ut i fantasifulle kostymer og «går Jul-Anders». Og tradisjonen lever godt i konkurranse med andre feiringer. Også været var etter tradisjonen, vindfullt, mildt og glatt.

I Misværbygda har forberedelsene til kostymer allerede pågått en stund. De som går Jul-Anders ønsker å framstå fantasifulle og litt skumle. Viktig er det også at maskeringene gjør den enkelte ugjenkjennelig.

I gamle dager

En fra voksengenerasjonen forteller følgende:

- I min generasjons barndom og ungdom laget ungene masker av papp med hull for øyne, nese og munn. Maskene var malt med fargekritt. Var det regnvær gikk maskene i oppløsning. Så kom kreppstrømpene, og det gjorde maskeringen enklere. Klærne var store og måtte helst ikke kjennes igjen. Enkelte naboer med god husk kunne likevel avsløre Jul-Anders ved at de kjente igjen votter de selv hadde strikket og gitt bort.

Ukjent opprinnelse

Tradisjonen med «å gå Jul-Anders» er gammel. Ingen vet riktig opprinnelsen til den, eller hvor den stammer fra. Trolig er det en skikk med røtter langt tilbake i tid, helt tilbake til den tiden da katolisismen rådde.

På Mohus i Misvær finnes det da også et gammelt korshus med malerier fra katolsk tid. Skikken praktiseres i Misvær og Beiarn og også på Skjerstad. I nabobygdene er den mindre kjent.

Tigget kjøttbein

I tidligere tider, for noen generasjoner siden, ba Jul-Anders om kjøttbein når han kom fram til gårdene. Dette hadde sin bakgrunn i at på denne dagen var det vanlig og ha saltkjøtt til middag rundt på bygdene. Den besøkende Jul-Anders skulle etter tradisjonen tigge kjøttbeinene etter middagsmåltidet.

Den 30. november, Andreasmesse eller «Jul-Andersdagen», er til minne om apostelen Andreas, bror til apostelen Peter, som i år 60 ble naglet til et liggende kors, det såkalte Andreaskorset. Apostelen Andreas var fisker, og primstavmerket for denne dagen er da også en fiskekrok.

Skulle ta ungene

Om denne skikken står det å lese i boka «Hva dagene vet» av Sverre Østen for den 30. november: Det var skikk å gå Jul-Anders i dag. De kledde seg ut og gikk i flokk på besøk. De måtte passe på å komme når folket satt til bords. Til kveldsbordet hørte «smale» og sauefot. Hver av de besøkende skulle ha en sauefot. Ble ikke flokken traktert fort nok, så sa de fram denne regla: «Få'e inkj kørs og kake, ska'e alle ongan take! Få'e inkj kørs og kringle, ska'e om jula ringle!»

Riktig så nifse greier altså. Dagens Jul-Anderser er mildere i sitt forlangende. De holder fram sine poser, og med tegn og geberder ber de om godteri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...