- Ka ska e kjøp te kjærringa?

Så er det på'n igjen. Knapt nok har vi pakka ned julepynten fra i fjor, så er det å ta den fram igjen. Jeg kan herved, og med hånden på hjertet, bekrefte at tiden går fortere og fortere. Julen kommer fortere enn før.

Så er det jo dette evindelige spørsmålet: - Ka ønska e me i julgava? Umulig å finne et fornuftig svar på. Faktisk har jeg så mye at jeg knapt klarer å ta vare på det.

Klær? Ikke mer plass i skapet.

Fritidsutstyr? Har så mye fra før av at jeg ikke kan bære det.

Sportsutstyr? Fyller snart 65, har det som trengs.

Sko? Kjeller'n full.

Og enda værre: - Ka ska e kjøp te kjerringa?

Så vanskelig. Blir nesten utslitt av å tenke på det. Kan jo ikke bare kjøpe noe uten mål og mening. Blir vel i år som de fleste årene, i siste liten.

Egentlig er det jo litt fint også, dette med jula. Høsten er lang og mørk, og lyspunktet er jula. Venner og familie samles, spiser og koser seg sammen i flere dager.

I morra er det første søndag i advent. Det betyr visstnok å vente på frelseren. For meg og andre halvhedninger er det mest en tradisjon.

Vi har vel ikke de store forventninger på at det kommer noen frelser. Ikke dette året i hvert fall. Det er allikevel sånn at mange av oss har forventninger til julen. Det ligger liksom i luften.

Vi gleder oss over julegata og de fine lysene, julekranser og juletrær. Vi pynter både ute og inne. Vi haster mellom julebutikker, matbutikker, og klarer akkurat å bli ferdige til julaften, hvert eneste år.

Å feire jul er ikke bare forbeholdt de kristne. I Norge feiret vi jul lenge før Kristus ble kjent. Vikingene feiret visstnok jul. Historikere og forskere er ikke helt sikre på om feiringen gjaldt vintersolverv eller gudefest for Tor og Odin.

Svinesteik og stupfylla i flere dager var tradisjon da. Etter at kristendommen gjorde sitt inntog i vår verden, forsvant de gamle tradisjonene. Tidsrammene forble omtrent de samme.

Da jeg var barn bar nok julen et større preg av helligdom. At kristendommen taper terreng er det vel ingen tvil om. Forskning og utvikling presser vårherre fra skanse til skanse ettersom helligdommer og mirakler får sin naturlige forklaring i vitenskapen.

Medlemstallet i Den Norske Kirke går stadig ned. Stat og kirke skilte lag i 2012. Formålsparagrafen ble avviklet med reform 97. Overraskende nok er fremdeles 71 prosent av den norske befolkning medlemmer.

Barnelærdommen og gudstrua sitter dypt. Antagelig sterkere hos den voksne generasjonen som hadde kristenlære i skolen.

På tross av sviktende religionstro er det mange av oss som ikke kan være uten disse tradisjonene. Vi feirer høytidene, døper oss og gifter oss i kirken. Og til sist bæres vi ut av samme bygning med beina først.

Når det går riktig gale, og tragedien rammer, er presten og kirken god å ha.

At julen er høytid er det vel ingen som benekter. Uansett om man er troende eller ikke, gir julen en slags håp om forsoning. At verden engang skal bli trygg, og at mennesker skal leve fredelig sammen.

Ha en fin førjulstid, og en riktig god jul folkens!