- At vi på siste etappe i livet skal få lov til å være to, er utrolig godt.

SALTDAL: - Det er viktig for meg at diktene kommer ut og får et publikum. Jeg liker å dele med andre. Denne boka gir jeg ikke ut for at jeg skal bli millionær eller noe sånt, men jeg liker å dele mine tanker og følelser med andre, forteller Rigmor Håkonsen (78).

Skapertrang

- Og så har jeg fått en samboer som pusher veldig på meg. Han synes det er verdt å gjøre noe ut av det, framfor for å bare la det ligge der i en skuff. Det gjelder dikt og det gjelder andre gode ting. Vi er jo med på litt forskjellig, han spiller piano og vi er begge kreative og musikalske, forteller hun.

Samboeren Einar (87) skal akkompagnere Rigmor når hun leser diktene på bokslippet på torsdag.

- Jeg leser, og han spiller piano. Hva heter det, sånn taffelmusikk, forteller Rigmor og ler.

På tide

Etter tolv år med skriving var det nå tid for å dele litt med andre igjen.

- Jeg har alltid vært en veldig aktiv person og vært med på kor og foreninger og slike ting, og nå har jeg sluttet med det. Så når høsten kommer så kribler det litt i hendene for å ta til med noe. Så hvorfor ikke da ta fram og by på disse tankene og diktene som jeg har samlet på i årene som har gått, forklarer Rigmor.

Les saken i Saltenposten da Rigmor gav ut sin debutbok HER.

Også denne gangen gir hun ut diktsamlingen på egenhånd, uten forlag i ryggen.

- Jeg kunne jo bare ha avertert og sagt at folk kan kjøpe boka her eller der. Men det er ikke sånn jeg liker det. Jeg vil gjerne gjøre litt utav det. Så derfor arrangerer jeg bokslipp for boka mi, forteller hun.

Inviterer til bokslipp

Rigmor byr på diktopplesning og kulturinnslag, kaker og kaffe, førstkommende torsdag 31.oktober, på Aktivitetshuset på Rognan.

- Boka «Refleksjoner» handler om naturen, Norge, hvordan er vi som folk og hvordan tar vi imot de som kommer hit. Det er jeg veldig opptatt av, for jeg har tidligere jobbet som helsesøster i asylmottak i 12 år fram til for ti år siden. Det med beundring av dem som kommer og det de har med seg. Jeg har aldri lært så mye om meg selv som i den tiden der.

Hun sier det er viktig at vi ikke må glemme de andre som har det vanskelig ute i verden.

- Du kan si jeg har hevet blikket litt i denne nye diktsamlingen, sammenlignet med den første som var mer om det som var nært og kjært.

- At man lever

- Noe jeg har tenkt veldig på, vi blir eldre og eldre, men man har faktisk de samme vyene og ønskene om å gjøre noe. Vi forandres ikke så mye innvendig, når det gjelder sånne ting. I alle fall kjenner jeg det sånn, forteller hun. Man har lyst å utvikle seg å vise at man lever.

Diktene som nå kommer ut i bokform er skrevet gjennom alle årene som har gått siden siste bok kom ut. Og selv om fokuset er et litt annet nå, så er det ikke fritt for at familien og dikt om det nære, og får slippe i til mellom disse to permene.

- Før jeg møtte Einar var jeg alene i mange mange år, og livet ble forandret. Og det bærer også den nye boka preg av. At vi på siste etappe i livet skal få lov til å være to, er utrolig godt. Jeg har ikke helt turt å tenke at det skulle bli så fint. Diktene er jo farget av dette. Det å være to og det å bli eldre, å holde samme og oppleve ting sammen, sier hun.

Refleksjoner

- Boka inneholder refleksjoner, over livet og verden, familie og alt som skjer i livet. Jeg vil si det er en mer moden bok. Den forrige boka gikk mer på det nære og kjære, livet som det var da. Kor-liv og livet med barnebarna og alt som vi holdt på med da.

- Nå har ting roet seg på sett og vis, vi går med saktere steg kan vi si, i hermetegn. Og vi er jo selv litt mer "skjør", også det i hermetegn. Og det går fint an å eksistere og å få til ting likevel. Det er liksom min filosofi, avslutter hun.