BEKYMRET. Nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørna Skjæran som her er sammen med leder i Fauske Arbeiderparti, Hilde Dybvad, er bekymret for utviklingen i Nord-Norge. - En landsdel som gjennom flere tiår har «halet innpå» resten av landet på viktige områder, vil dermed risikere å «sakke akterut» igjen. Ei slik utvikling vil være dramatisk, både for Nord-Norge og for Norge. Utviklingen må snus, skriver han i denne kronikken. Foto: Terje Abelsen
BEKYMRET. Nestleder i Arbeiderpartiet, Bjørna Skjæran som her er sammen med leder i Fauske Arbeiderparti, Hilde Dybvad, er bekymret for utviklingen i Nord-Norge. - En landsdel som gjennom flere tiår har «halet innpå» resten av landet på viktige områder, vil dermed risikere å «sakke akterut» igjen. Ei slik utvikling vil være dramatisk, både for Nord-Norge og for Norge. Utviklingen må snus, skriver han i denne kronikken.

Kronikk: Vi må bli flere i nord

Nestleder Arbeiderpartiet, Bjørnar Skjæran har skrevet denne kronikken som et oppspill til konferansen «Nord i Sør» som starter i morgen, tirsdag.

Publisert Sist oppdatert

Når organisasjoner, næringsliv og politikere møtes for å diskutere framtidas Nord-Norge på konferansen «Nord i Sør», er det med vissheten om at landsdelens ressurser og verdiskaping vil være enda viktigere for landet vårt i tiårene som ligger fremfor oss.

Store deler av næringslivet i nord går godt. Samtidig er befolkningsutviklingen alvorlig. Det har den vært lenge, men det er blitt verre de siste årene. Hvis utviklingen får fortsette, vil ikke potensialet i landsdelen utnyttes. Det må vi gjøre noe med!

Vi må utvikle ny politikk for Nord-Norge.

Å fortsette som før vil gi de samme resultatene. Vi må være villige til å vurdere alle virkemidler. Norge er en ressursnasjon, og som ellers er det meste i nord. Landsdelen er rik på fisk, enten den er hvit eller rød. Når vi skal utvinne mineraler vil det meste skje hos oss.

Vi har kortreist, grønn kraft og en kraftforedlende industri i verdensklasse. Reiselivet opplever eventyrlig vekst, og det arktiske skog- og landbruket er betydelig. Veksten i Nord-Norge er større enn i landet for øvrig. Det er et godt utgangspunkt.

Men vi mangler folk.

Mens landet forøvrig har befolkningsvekst, står Nord-Norge på stedet hvil, eller har negativ utvikling. Andelen som jobber går ned, det fødes færre barn og det blir flere eldre. Hvis denne utviklingen får fortsette, kommer vi til å oppleve at kommunene får trøbbel med å gi god omsorg til våre eldre og god skolegang til våre barn, på grunn av mangel på fagfolk.

Sykehusene vil også mangle fagfolk til å gjøre jobben, og vi vil få nye tøffe runder om sykehusstruktur som den vi har på Helgeland nå. Og næringslivets muligheter for å skape verdier og arbeidsplasser vil i enda sterkere grad enn i dag begrenses av mangel på fagfolk.

En landsdel som gjennom flere tiår har «halet innpå» resten av landet på viktige områder, vil dermed risikere å «sakke akterut» igjen. Ei slik utvikling vil være dramatisk, både for Nord-Norge og for Norge. Utviklingen må snus!

Vi må bygge framtidas politikk på mer verdiskaping.

Vi må rett og slett skape mer. Vi må få mer ut av naturressursene og i mindre grad eksportere råvarer. Vi må foredle mer, bygge mer industri, og få større ringvirkninger fra ressursene.

Et viktig politisk grep blir å styrke samfunnskontrakten mellom naturressursene, staten og lokalsamfunnene, slik at lokalsamfunn over hele landet blir trygge på at de ikke sitter igjen med knapper og glansbilder for å sette av areal og ressurser for næringsutvikling.

Vi må kunne dyrke mer av havet, drive mer av skogen, utvinne mer mineraler og bygge ut mer grønn energi. Vi redder ikke klimaet ved å verne distriktene, men gjennom bærekraftig bruk av ressursene. Verden trenger produkter med lavere karbonavtrykk. Det kan vi skaffe. Vi kan rett og slett leve av å redde klimaet!

Vi må stoppe eksporten av ungdommene våre.

En stadig større andel av ungdommen tar høyere utdanning. Det må både utdanningsinstitusjonene og arbeidsmarkedene i nord svare på. Hvis for mange må reise ut av landsdelen for å ta utdanning, vil for få bygge framtida her.

Universitetene i nord må derfor settes i stand til å utdanne flere og til å forske mer. De må både ha sterke hovedcampus og en sterk tilstedeværelse i hele landsdelen. Næringslivet vil trenge flere folk med fagbrev, bachelor, master og doktorgrad for å skape den veksten som trengs for å snu befolkningsutviklingen. Da må utdanningen være tilgjengelig.

Vi må utvikle flere attraktive byer og regionsentre.

Det er strålende at det går godt i Tromsø og Bodø. De to fylkeshovedstedene nyter godt av et rikt kulturliv, gode restauranter, allsidige arbeidsmarkeder, og de er vertskommuner for universiteter og andre viktige samfunnsinstitusjoner. Men det er også de eneste byene med vedvarende og sterk befolkningsvekst.

Vi trenger flere byer som tiltrekker seg unge mennesker, og som er motorer og gode regionsentre for bygdene rundt. Da må det legges til rette for spennende, attraktive byer, med varierte botilbud, givende kulturtilbud og alt det andre som bidrar til å skape bolyst.

Turistnæringen kan være en viktig bidragsyter til å sørge for at det er nok besøkende på de ulike tilbudene som ellers ikke ville eksistert om det kun var innbyggerne som skulle benytte dem. Det er bare å ta en tur til lille, store Svolvær og se hvordan byen nyter godt av turismen.

Vi må skape gode bo- og arbeidsplasser i både by og land.

Da må vi ha en stat som stiller opp – ikke stikker av. Vi klarer ikke å skape nok uten at staten, fylkene, næringslivet og kommunene spiller på lag. Vi trenger kommuner som bruker energien sin på å utvikle lokalsamfunnet, ikke på å kjempe mot kutt i overføringer og sentraliserende reformer.

Skal vi klare å skape det nye Nord-Norge, må det være effektivt og tilgjengelig.

Infrastrukturen må videreutvikles. Moderne veier fra kyst til marked, og med fiskerihavner for fremtiden. Fylkeskommuner som gis handlingsrom til å drifte ferger og hurtigbåter, og til å fjerne flaskehalser på fylkesveiene. Og så kan selvsagt ikke landsdelen stå utenfor nasjonens jernbanesatsing i framtida.

Jeg håper det kommer mange felles krav fra nord når neste nasjonale transportplan skal behandles.

Vi må samarbeide mer og bedre.

Mitt ønske for 2020 er at alle nordnorske politikere kan jobbe sammen, og forholde oss til den samme virkeligheten. Når Helse Nord setter krisestab og Forsvaret leies inn i fredstid, er det fordi luftambulansetjenesten ikke fungerer som den skal.

Når fylkeskommunene reduserer antall skoleklasser og produksjonen på ferger og hurtigbåter, er det fordi de må håndtere store kutt i overføringene fra staten.

Når Brønnøysundregistrene varsler nedbemanning, er det fordi de ikke får de ressursene de trenger. Da må vi ta tak i det, ikke krangle om fakta. For det er kun sammen vi er sterke. At Nord-Norge oppnår bedre resultater. Men da må vi også stå sammen om viktige saker. Vi må samarbeide mer.

Og vi må håndtere uenighet uten at det får utvikle seg til destruktiv krangel. Det gjelder både mellom nabolag, byer, regioner og partier. Samarbeider vi bedre, kan vi bake kaka større. Skape mer. Øke attraktiviteten. Bli flere i nord.

Powered by Labrador CMS