Konsern-diktaturet

Det kan høres konspiratorisk ut, men det er dessverre et hav av empiri som belegger påstanden. I NRK-serien UXA får vi et dypt dykk i amerikansk samtid og historie som viser hvordan 6 av 10 amerikanere har havnet i en situasjon hvor de konstant står i fare for å havne ut i fattigdom.

Ronald Reagan sa på 80-tallet opp ansatte i en kontroversiell flystreik, og fagforeninger over hele landet er blitt marginalisert stadig mer for hvert år som har gått siden den gang. Det en gang så store industrilandet USA har over tiår tillatt at konsernene har flagget ut produksjonen sin til Asia for å tjene mer penger, og resultatet har blitt at tidligere rike samfunn som Detroit har havnet ut i dyp fattigdom og fortvilelse.

I UXA får vi også innblikk i hvordan bønder i Iowa legger ned produksjonen eller tar livet sitt i et skremmende omfang, en utvikling som bare har blitt verre og verre etter landbrukskrisen i USA for 40 år siden. Enorme konserner har tatt over kjøttproduksjonen og de sysselsetter i stor grad ulovlige innvandrere på lav lønn.

Både demokratenes og republikanernes presidenter har de siste 50 årene hatt sin versjon av hvordan de skulle ”Make America Great Again”, men likevel har forskjellene i samfunnet bare økt og økt.

Desperasjonen er stor, og kan på ingen måte sammenlignes med situasjonen i Norge. Men det er et stort men. I en SSB-rapport som ble publisert i slutten av september kommer det fram at forskjellene i Norge allerede er langt høyere enn man har antatt:

- Den rikeste én prosenten i Norge mottar 19 prosent av all inntekt, tidligere ble det antatt at tallet var 9 prosent.

- Den rikeste 0,01 prosenten (rundt 370 personer) av befolkningen mottar 6 prosent av all inntekt.

- Den rikeste én prosenten betaler i snitt 22 prosent skatt, mens de 0,1 som utgjør toppen betaler mellom 9 og 17 prosent skatt.

Likevel er det skattelette til de rikeste folkene her til lands Høyre-regjeringen prioriterer. Samtidig må rundt en million nordmenn betale rundt en tusenlapp mer hvert år, før de kommer til summen som nå er den nye frikort-grensen.

Det er ikke uten grunn at det sies at den første millionen er den vanskeligste å tjene, for systemet er lagt opp slik i dag at det er de formuende som sitter på de største fordelene.

Har du penger og nettverk får du gjerne billige tomter av kommuner, fordi det kan komme arbeidsplasser - eller som resultat av rent kameraderi. Et grotesk eksempel har vi fra Tromsø, der Odd Fellow-losjen fikk kjøpe en sentral tomt i byen for så å selge den videre med 52 millioner kroner i fortjeneste.

Vi går rundt og innbiller oss at vi har et rausere og mer rettferdig samfunn her enn alle andre plasser. Og fortsatt har de aller fleste i Norge det langt bedre enn majoriteten i verden, men ting er i endring også her.

Politikerne snakker om ”arbeidende kapital” og skatteletter til de rike skal alltid sørge for mer jobber. Det er ikke ulikt retorikken i USA, kutt på de stakkars rike skal gagne samfunnet. Men faktumet er at forskjellene i samfunnet var minst og bildet vårt av USA er det vi kjente på midten av 1900-tallet, da skattene for de rike var høye.

Nå er vi tilbake nederst i bølgedalen, og resultatet er tydelig. Konsernene og de som eier dem blir rikere og mektigere. Også i Norge.