- Kjærligheten til Saltdal er viktigst for oss

Alltid engasjert, alltid positiv. Slik kjenner de fleste partileder Sverre Breivik (52) i Saltdalslista. Samtidig må han deale med at Saltdal er en Robek-kommune.
- Første prioritet nå er å få økonomien på fote, uttaler han, litt over en måned foran høstens kommunevalg.

Vi møter ham i friluftsområdet Øyra i Saltdal. Når vi spør Sverre om hans hobbyer, er det ikke noe konkret svar som kommer ramlende ut. For denne mannen er det lokalsamfunnet og politikken som er "hobbyene" hans. Det tar såpass mye av hans engasjement, at det ikke er rom for så mye annet.

Vi setter oss på en av pikninbenkene som er satt opp av en dugnadsgjeng, en jobb som Sverre ikke overraskende har vært engasjert i. På spørsmålet hvordan han holder seg i form og får seg litt trim, er ikke svaret langt unna.
- Jeg rusler meg gjerne en tur her i dette fine området, sier Sverre Breivik.

Mannen som både har jobbet som kokk, journalist, markedsansvarlig og optimist, en stilling som ble opprettet gjennom Saltdal kommune for å legge til rette for utvikling. Og optimist, det er han fortsatt gjennom jobben på RIBO i Saltdal.
Han slutter aldri å være en pådriver. Han er mannen bak arrangement som møsbrømfestivalen og møkkabingoen, og han var pådriver for at RIBO kjøpte bruktbutikken Kaleido. Her fikk han julegrantenningen opp å gå igjen. Ikke minst, han var pådriver for å starte det politiske partiet Saltdalslista i 2015.
- Jeg brenner ikke først og fremst for Rognan, men har et hjerte for hele Saltdal.

- Hva er det viktigste for deg som politiker?
- Det viktigste for meg som politiker er å sikre gode tjenester til innbyggerne, samt at vi skal være forutsigbare og drive kommunen godt innenfor de økonomiske rammene vi har. Det er viktig å lytte til innbyggerne, for vi som er politikere er både tillitsvalgte og folkets tjenere.
- Hva er din drøm for Saltdal? Og hvordan ser det ut her om ti år?
- Om 10 år har vi rundet 5.000 innbyggere og vi driver kommunen så godt at vi ikke er avhengige av eiendomsskatt for å levere gode tjenester.

At Saltdal også en kan skal bli kåret som landets beste oppvekstkommune ville være særdeles hyggelig ifølge Sverre.
- Hva er første prioritet i Saltdal akkurat nå?
- Det er utvilsomt å få økonomien skikkelig på fote. Vi vet at vi i 2019 tar inn 3,2 millioner mindre i eiendomsskatt enn tidligere år, samtidig som vi ikke kan regne med å få 4,5 millioner i Havbruksfondet slik som i fjor.

To år etter oppstarten, i 2017, valgte Saltdalslista å gå ut av posisjon og samarbeide med opposisjonspartiene Høyre og Frp.
- Var det et vanskelig valg?
- Vi valgte etter halvannet år å bryte med posisjonen etter en samlet vurdering. For vår del følte vi at samarbeidsklimaet ikke var spesielt godt, og at vi ikke fikk drevet med politikk slik vi ville.

Det ble mye snakk i media om "den nye posisjonen". Sverre mener at det ikke medfører riktighet.
- Vi har ikke hatt noe formelt samarbeid med de andre opposisjonspartiene. Når det er sagt, så har det vært mange gode samtaler med Steinar Maarnes (H) og Ronny Sortland (Frp), men det handler om personkjemi og at vi kjenner hverandre godt.

For Sverre Breivik virker det rart å bli satt i bås.
- Saltdalslista er et tverrpolitisk alternativ som ikke blir styrt fra et sentralt apparat, men det er rett og slett kjærligheten til Saltdal og kampen mot sentralisering som er viktig for oss. Han syns det er viktig å lytte både til kommunens eldste og yngste.
- Hva ville du bli da du var liten?
- Jeg ville bli kokk, og rakk et par år på kokkeskole, før det ble allmennfag på videregående skole og senere lærerskolen. Interessen for matlaging har jeg fortsatt og praktiseres både hjemme og på jobb. Det er nyttig å ha litt ulike erfaringer.

Han ble født i Sarpsborg, lærte seg å prate i Telemark og kom til Saltdal som femåring. Han er nummer tre i en søskenflokk på fire, med foreldre som jobbet som lærere.
- Allerede som barn ble jeg opptatt av nyheter og spesielt hvordan lokalsamfunnet fungerer, og ikke minst hva jeg selv kunne bidra med.
Han husker det som en fin oppvekst, men i perioden fra han var 16 til 22 var Sverre mye plaget av sykdom, og hadde tre nyreoperasjoner i den perioden.
- Dette har nok preget meg mange måter, sier han.

- Du har arbeidet under stillingstittelen optimist. Hva kom ut av det?
- Det skjedde i alle fall mye på den tida, og noe av det som kom ut, var økt oppmerksomhet rundt Rognan og Saltdal, samtidig som nettverket ble utvidet betraktelig. Det har kommet godt med senere. Og det er jo litt artig at folk sju-åtte år etter at jeg sluttet som optimist fortsatt blir kalt optimisten av mange. Og de som kjenner meg vet at jeg er veldig optimistisk. Ei dame sa til meg en gang at jeg var "irriterende optimistisk", hehe.

- Hender det noen gang at du tenker en negativ tanke? Hva gjør du eventuelt da?
- Prøver å være positiv hele tiden, men av og til røyner det på. Da må jeg minne meg selv om at vi bor i verdens beste land, og at å bo og virke i Saltdal er som å vinne i lotto. Føler meg kjempeheldig som får bo i et så flott samfunn med så mange flotte folk, stor kulturproduksjon og mye dugnad. Har også lært endel av kolleger som jobber med miljøterapi og mindfulness, og gjennom det fått noen gode verktøy.

Praten pendler ubønnhørlig tilbake til politikken, snakken om fellesskapet. Det viktige fellesskapet. Vi kommer inn på ordene sentralisering og kommunesammenslåing. Det er ord Sverre ikke er veldig fan av.
- Kommunesammenslåing er ikke noe for oss, slik jeg vurderer det. Det er ingen grunn til å tro at noe skulle bli bedre for oss dersom vi skulle bli en del av Fauske eller Bodø.

- Du er god på å gjøre ting for fellesskapet. Hender det du gjør noe for deg selv?
- Er nok litt for lite flink til å gjøre noe for meg selv, men jeg liker å være i aktivitet og å være med å gjøre en forskjell. Det er en sann glede å kunne bidra til fellesskapet på ulike vis.
- Hva er ditt livsmotto?
- Hver morgen ser jeg meg i speilet og sier; "I dag blir det en strålende dag. Og i dag, Sverre, kan du være med å gjøre en forskjell". Jeg tror på det gode i menneskene, og har erfart at alle har en historie. Jeg liker folk generelt, og saltdalinger spesielt.