- Det å ta vare på seg selv i naturen er noe som må læres

INDRE SALTEN: Fjellvettreglene kan være nyttige. Ser vi på en tallene fra en fersk undersøkelse som ble gjennomført av Opinion for Den Norske Turistforening (DNT) og Røde Kors kan vi lese at bare 6 av 10 nordmenn har med seg nok utstyr til å møte uvær på tur.

Samtidig svarer hele 9 av 10 at de mener de kan ta ansvar for egen sikkerhet på tur.

Viktig å ha rett utstyr

Dag Terje Klarp Solvang som er generalsekretær i DNT mener tallene som er presentert over er et paradoks:

- Svært mange av oss mener at vi kan ta ansvar for sikkerheten vår på tur, samtidig innrømmer overraskende mange at de nok ikke har med seg det utstyret som trengs for å møte uvær i fjellet, både for å hjelpe seg selv og andre, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.

Han minner om at uvær kan komme plutselig, og at det er viktig å ha med seg nødvendig utstyr for å kunne hjelpe seg selv og andre.

Noen ganger er det heller ikke nok å ha med seg riktig utstyr. Man må også kunne å bruke det:

- Riktig utstyr er viktig, men å kunne bruke utstyret er det som ofte kan avgjøre utfallet av en vanskelig situasjon. Det å ikke kunne bruke kartet er som å ha en instruksjonsbok på et språk du ikke forstår, sier landsrådsleder Kjersti Løvik i Røde Kors Hjelpekorps.

- Vær forberedt på alt

På tur i vinterfjellet er det ekstra viktig at man kler seg etter vær og forhold, og har hodet med seg når man pakker sekken.

- Turen blir finere hvis du vet at du er godt forberedt. Selv om det er sen påske med fint vær må du ha med deg ekstra klær, mat og drikke og det utstyret som turen og terrenget krever. Forholdene i fjellet kan endre seg fort, sier Dag Terje Klarp Solvang.

- En vindsekk kan redde liv, og du trenger et underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Hodelykt og førstehjelpsutstyr er også en selvfølge. Unngå skredfarlige områder, men skal du ferdes i terreng som er skredutsatt må du ha med søker/mottaker, søkestang og spade, sier Solvang.

Farlige situasjoner

Undersøkelsen fra Opinion viser også at 1 av 3 har opplevd situasjoner på tur som farlige eller ukomfortable. Langt flere sier også at de opplever å ha mindre kunnskap om å ferdes trygt i fjellet på vinteren enn på sommeren.

– Det å ta vare på seg selv i naturen er noe som må læres. Selv om vi er en nasjon født med ski på beina viser dette at vinteren kan være utfordrende selv for fjellvante turgåere, sier landsrådslederen i Røde Kors.

– Sikker ferdsel i fjellet handler om god planlegging, nødvendig utstyr, og det å gjøre gode vurderinger underveis. Påskefjellet kan være fantastisk, og turgleden blir bare større når man forbereder seg godt, sier DNTs generalsekretær.

Fjellvettreglene

Vi må gå så langt tilbake i historien som til påsken 1950 når de første fjellvettreglene først så dagens lys. Da ble de presentert som "Fjellreglene" og ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall under påskeferien samme året.

Noen år senere, etter nok en ulykkespåske i 1967, lanserte DNT og Røde Kors kampanjen "Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv".

Siden den gang har Fjellvettreglene blitt en del av den norske kulturarven. Likevel er det mye som har endret seg siden femti-tallet. Vi beveger oss i områder vi ikke ville gjort tidligere, har annet utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. Derfor har DNT og Røde Kors revidert Fjellvettreglene.

De oppdaterte reglene er tilpasset alle sesonger, og er en god veiledning både i planleggingen og gjennomføringen av både korte og lange turer.

- Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør, skriver DNT i en pressemelding.