Kan det bli for mye folk?

Sist lørdag var det smått om ledig plass i Rognan sentrum. Køen av biler som var parkert langs Kirkeveien var lang, og biler sto hulter til bulter enkelte plasser. Har du vært på Rognandagan før, så vet du hvordan det er.

Man må belage seg på at det er kø overalt, at en helst må tisse før en drar hjemmefra, at man møter på mange kjenninger, og at det er få sitteplasser å oppdrive. Med andre ord - det lønner seg å være tidlig ute.

Det samme gjelder nok på Villmarksdagan i Beiarn. Det er to helt forskjellige arrangement, kanskje noen av de samme utstillerne, men likevel ulike profiler. På Villmarksdagan må en betale en inngangsbillett, og her har de vært opptatt av å ha en viss natur og håndverks-
profil på dagene.

Ikke hvem som helst får stille ut der.

Begge plassene har levende musikk i fra scene og en masse mat-tilbud. Det er koselig med underholdning, og det samler mange folk til å se på.

En annen fellesnevner er at dagene har aktiviteter for barna. Det var nok et savn for barn og ungdommer at det ikke var tivoli på Rognan i dag, og jeg synes det var færre ungdommer å se sist lørdag enn tidligere år. Fredagen var det nok en del ungdommer på straffesparkkonkurransen.

Det er en utfordring å skal lage til innholdsrike dager som skal ha noe som frister alle generasjoner. Og det er litt av en dugnadsinnsats som skal til for å få gjennomført disse dagene.

Og dagene er jammen meg godt etablert.

De fleste en snakker med drar for å treffe folk, spise noe god mat og titte litt på salgsbodene. De færreste drar nok med et klart mål om at de skal kjøpe noe. Det blir vel helst impulskjøp.Vel, et par fra Tverlandet som Saltenposten traff var veldig klar på at de skulle kjøpe med seg hvalkjøtt fra båten Nybræna som lå ved kai.

I år var det 34 utgave av Rognan- og trebåtdagan, mens Villmarksdagan ble arrangert for 22 gang, og sistnevnte kunne melde om rekordbesøk i antall solgte billetter på hoveddagen.

Undertegnede synes det var mest avslappende å gå rundt i Kraneparken og se på alle de flotte utstilte bilene. Siden Kraneparken ligger i utkansen av sentrumskjernen, så var det ikke like stor pågang av folk der. Noen var kanskje ikke klare over utstillingen heller. Og så var det litt rart at andeslippet i fontena og Nordlandsfemmila omtrent skjedde samtidig. Kollisjonen gjorde det umulig å få med seg begge deler samtidig. Selv om andeløpet egentlig skulle skje ved bryggene, og ble flyttet, så kunne man vel utsatt det et lite kvarter? Ideen var i alle fall god. Å la flere ting skje nede ved bryggene mens roingen pågår.

For den tar for lang tid og er ikke noe særlig publikumsvennlig. Jeg tror det hadde vært mye lurere å korte ned på distansen. Må det være på fem nautiske mil? Roerne bruker over timen. Det hadde også vært en idé å presentere/intervjue roerne selv før start, for å få litt mer info om dem, for det er vanskelig å få med seg hva speakeren sier.

Et annet innspill kommer fra en kollega av meg som gjestet Rognandagan med sine må gutter, var at hun ikke så noen boder som solgte glutenfrie produkter. Det er i så fall ganske rart. Det burde i alle fall stå på plakater, slik at man slipper å stå i lang kø bare for å komme seg fram og spørre.

At Rognandagene og Villmarksdagan bygger identitet, samhold og får inn gode inntekter er det ikke noe tvil om. Men hvor lenge vil folk fortsette å komme i hopetall for å oppleve dagene?

Her gjelder det å utvikle seg, prøve ut nye ting og samle seg om gode ideer. Jeg savner i allefall bedre toalettfasiliteter på Rognandagan og flere sitteplasser.

Lider du av angst for store folkemengder så holder du deg unna slike dager... Det er faktisk koselig å dra til Rognan sentrum på en annen lørdag også. Eller til Beiarn på sommerkafé i Tvervik, for den saks skyld. Da kan man også legge turen innom Ljøsenhammeren.