- Jeg synes mennesker først og fremst skal ta valg i livet som gjør dem lykkelige

SALTDAL: Han er mest kjent som mannen som står foran Slipen scene når vi skal fortelle om Blåfrosten og hva som skjer der, men det var ingen selvfølge at Øivind Holthe skulle ende opp her igjen.

Men barndommen i Saltdal, den har han gode minner fra.

- Jeg kan vanskelig forestille meg et tryggere og mer harmonisk sted å vokse opp, enn på Rognan på 70- og 80-tallet. Samme år som jeg ble født bygde familien hus i boligfeltet Myra, midt mellom Rognan sentrum og fotballbanen. Nabolaget var full av småbarnsfamilier, og slik jeg minnes oppveksten så var det åpne dører i alle nabohusene, de voksne var både på fornavn med hverandre, og jeg gikk til sengs med fotballen under armen og grønske på knærne.

Ennå ikke bestemt

- Hadde du bestemt deg tidlig hvor hva du skulle jobbe med som voksen?

Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg skal jobbe med når jeg blir voksen! Jeg er dessuten av den oppfatning at den som legger altfor langsiktige og ambisiøse planer på vegne av egen karriere, vil gå glipp av et hav med spennende muligheter på veien, sier Holthe.

- Du vet, resten av livet ditt er noe som kommer og prikker deg på skulderen når du minst aner det. At jeg i flere år skulle reise Norge og Europa rundt som journalist, skrive bøker, jobbe som kommunikasjonsrådgiver, og deretter starte en konsertscene og drive en musikkfestival - det var så definitivt ikke del av en større karriereplan. Det bare ble sånn, heldigvis, og her er jeg fristet til å sitere John Lennon som så elegant advarte; ”Life is what happens while you´re busy making other plans.

Tilfeldigheter

Da han var ferdig i førstegangstjenesten i 1994, Sto Øivind Holthe plutselig midt mellom to skoleår, og hadde ikke søkt på verken universitet eller høyskole.

- Av den grunn oppsøkte jeg Nordlandsposten i Bodø og ba om å få frilanse for dem på lokale fotballkamper. Og ikke før var jeg kommet i gang med det, så skulle Saltenposten starte opp, og der var det jo også behov for en ung og overivrig frilanser. Det ene tok det andre, og plutselig var jeg fast ansatt i hovedredaksjonen i Bodø.

Valget om å dra

Holthe og familien han hadde fått etter hvert, etablerte seg til slutt i Kristiansand på Sørlandet. Der var det et godt liv med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Men det var noe som lå i bakgrunnen og lurte.

- Da datterens vår var blitt tre år, og stadig oftere spurte hvorfor hun ikke kunne treffe besteforeldrene sine i Nord-Norge, gikk vi til slutt tom for gode svar - både overfor henne og oss selv. Med fire spreke besteforeldre i Saltdal, føltes det ganske egoistisk å frata henne muligheten til å ha et så nært forhold til besteforeldrene sine, som det vi hadde som barn. Men jeg innrømmer glatt at det var en krevede øvelse å snu hodet til å skulle forlate sol, sommer og Sørlandet.

Ikke angret

På spørsmålet om han er fornøyd med det valget som han og familien gjorde, er det ingen tvil i svaret.

- Jeg ville definitivt ikke vært foruten de 10-12 årene som har vært etter at vi flyttet hjem. I arbeidet med å bygge opp Slipen Scene, og videreutvikle Blåfrostfestivalen, har jeg møtt hundrevis av helt enestående fine mennesker som jeg aldri ville blitt kjent med, hvis ikke vi hadde rykket opp røttene i Kristiansand og flyttet hjem.

- Burde flere vurdere å gjøre som deg, og komme tilbake for å bidra i distriktene i Norge?

Jeg synes mennesker først og fremst skal ta valg i livet som gjør dem lykkelige. Om lykken finnes ute i distriktene eller på en fortauskafé på Grünerløkka er mindre viktig. Du vet, det flest mennesker sier at angrer på når de nærmer seg livets slutt, er at de ikke tok valg i livet som de selv ønsket, men valg som andre forventet av dem.