- Jeg ser etter de som vil bosette seg her

FAUSKE: Steiro er daglig leder i Tomma rensefisk på Helgeland, hvor halve staben på 12 ansatte er av utenlands bakgrunn.

Fagdag

Hun var en av foredragsholderne på konferansen «Tilflytting av innvandrere - fagdag om kultur, kvalifisering og arbeid. Fagdagen fylte 90 plasser i plenumsalen på Fauske hotell tirsdag .

Bak fagdagen står fylkeskommunen, IMDI (integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og NAV. I Sandnesjøen har det vært en slik dag, og nå gjenstår en dag i Svolvær.

Burde få sjansen

Tidligere har det vært historier i media om at det er vanskeligere å få seg jobb når en har et utenlandsk navn. Slik var det også for Ivana Steiro Milosevic som studerte akvakultur og tok en mastergrad på Ås, og ville prøve å jobbe i Norge.

- Jeg søkte over 300 jobber fra helt Kristiansand sør og til Alta i nord uten å få svar en gang.

Hennes budskap er at mange innvandrere har ressurser og at de er godt utdannet.

- Folk burde få sjansen. Jeg brukte ti år på å komme hit. Kunne det gått fortere?

Når kan jeg komme?

Hun fikk seg etter hvert jobb i Mattilsynet, etter hun hadde skiftet etternavn, men hun opplevde å bli nummer to flere ganger i ansettelsesrunder.

Da det dukket opp en ledig stilling på Tomma på Helgelandskysten var hun tydelig på at hun ville komme oppover og ikke bare ta et telefonintervju.

- Jeg spurte når kan jeg komme, ikke om jeg kan komme. Og så satte jeg meg i bilen og kjørte 90 mil nordover.

Steiro fikk en god følelse etter intervjuet, noe hun hun fortalte sin mann, som ba henne ikke ha for store forventninger.

- Men jeg bestemte meg for at denne jobben ville jeg ha. Jeg var den første som de ansatte. Nå er vi 12.

Vil ikke ha pendlere

Ivano har rykket fort i gradene fra biologisk ansvarlig og er nå daglig leder i selskapet som selger rognkjeks til lakseoppdrettere. Hun er den som nå ansetter arbeidsfolk. I staben er det to fra Polen, to fra Ukrainia og to personer fra Tyskland.

- Det er viktig for oss at de som vil jobbe hos oss også vil bo her. Vi vil ikke ha pendlere, men vi vil ha familiefolk og vi vil ha flere barn. Så akkurat nå er to ansatte gravide, og vi har fått åpnet barnehage ler hun.

Steiro sier at samfunnsutvikling og tilflytting har vært en viktig drivkraft for selskapet, som er en inkubator-bedrift. Hun er mer opptatt av å se personene enn å se det som står på papiret.

Husmangel

- Jeg er også opptatt av hva de gjør på fritiden, for den er også viktig. Nå har vi tilbud om håndball- og volleyballaktivitet.

Husmangel kom også Steiro innpå. Minihus og tomannsboliger er blitt bygget, og de ansatte har fått tilbud om norskkurs, hvor selv de betaler en tredjedel, Nesna kommune en tredjedel og bedriften en tredjedel.

Etter foredraget må Saltenposten spørre om hun har fått mannen med seg til Tomma.

- Jada, han er med og barna. Han har ikke heltidsjobb ennå, men vi har mye på gang. Han er en gründer så det ordner seg. Turistnæringen er også i vekst, og det kan vi skjønne siden Steiro viste fram nydelige strand- og naturbilder fra øya som er blitt mange flere med denne bedriftsetableringen.

For øvrig hadde Tomma rensefisk en omsetning på 35 millioner i fjor og et resultat på 14 millioner kroner. I 2016 var tallene 6, 8 millioner i omsetning og 3,4 millioner i pluss. Dette fikk salen til å applaudere.

Mange ledige jobber

Morten Pedersen på NAV Fauske og Kjetil Sørbotten innledet fagdagen.

- Det er lenge siden vi har hatt så mange utlyste stillinger på indre strøk. Tallet ligger på 400 nå, så arbeidsmarkedet er godt for de som har de riktige kvalifikasjonene. I tillegg kommer alle jobbene som ikke utlyses, sa Morten Pedersen.

Pedersen stilte spørsmål om vi kan gjøre mer for at flere med innvandrerbakgrunn lykkes. Og kan vi gjøre det på andre måter.

- Vi lykkes gjennom et samarbeid, men mange mister motet underveis etter å ha vært gjennom stadig flere arbeidsutprøvinger. Vi i det offentlige skal være en brobygger. Pedersen sa også at han tror det er få som er klar over at det bor rundt 800 personer med innvandrerbakgrunn på Fauske. De er en viktig del av samfunnet.

Sørbotten var opptatt av at integreringen av våre innvandrere også må skje på fritiden og at de må inviteres med på dugnad. Han var opptatt av at når kommunen har sagt ja til å ta imot ti flyktninger i år, så er det hele samfunnets jobb.