- Man bør gjøre minst én god gjerning hver dag

Her om dagen, på luftetur med den ene av hundene, så jeg en liten snegle på asfalten.

Den var i ferd med å krysse en vei som på det tidspunktet er ganske trafikkert, og det var i tillegg den tiden av dagen da bussen ikke er langt unna.

Så jeg plukket opp skapningen som ikke var mer enn tre fire centimeter og bar den ut i veikanten i den retningen den var på tur i.

Det var som om den veivet litt med følehornene sine i en slags takk for å bli styrt unna bil- eller busshjul.

Jeg innser at det er fullt mulig at jeg overtolker situasjonen noe, men det er koseligere å tenke på at den satte pris på hjelpen.

At den neppe skjønte noe som helst, men heller var i sjokk, da den var en meter over bakken og ble flyttet i det som for den nok var et enormt tempo, bryr jeg meg mindre om.

Men det var et øyeblikk vi delte, vi to så ulike som vi omtrent kan bil, som ga meg en uventet glede der og da, noe du gjerne må synes er rart, men sånn var det.

Du har sikkert hørt historien om den lille jenta (i noen versjoner av historien en gammel dame) som var på en strand der masse sjøstjerner var skylt på land og hun kastet dem ut i vannet én etter én.

- Hvai all verden er det du holder på med?, spurte en fremmed som kom bort til henne.

- Detser du vel. Jeg plukker sjøstjerner og kaster dem ut på sjøen slik at de ikke skal dø, svarte den lille jenta.

- Mendet er jo tusenvis. For hver gang du kaster en ut, blir tre nye skylt opp på stranden. Du kan jo ikke redde alle...

- Nei,men jeg reddet denne, sa jenta og holdt opp en sjøstjerne før hun kastet den i vannet igjen.

Så, nå er det en snegle mer enn det ville vært, men du tenker kanskje på hvor jeg vil med dette?

Vi er enige om at enkelte snegler er noe herk og at vi nok bør følge rådet fra snegleekspert Arild Andersen ved Bioforsk om å utslette så mange mordersnegler som mulig, og de anbefaler saks som den mest effektive og skånsomme metoden å avlive bløtdyrene på.

Men avliving gjelder ikke alle sneglene man kommer over. Mange av sneglene i Norge gjør mer nytte enn skade i hagen, og noen skal man til og med være glad for å ha. Seniorforsker i Bioforsk Solveig Haukeland forklarer:

- Snegler med hus på ryggen bør få være i fred. De bidrar til å bryte ned organisk materiale, noe som hagen har godt av. Dessuten er de jo mat for fugler og pinnsvin - dyr som mange synes det er trivelig å ha i nærmiljøet, forklarer hun i en sak i Bonytt.

Snegler har ikke hjerne og tenker ikke bevisste tanker, men studier tyder på at de kan føle smerte. Da trekker de seg sammen og utskiller opioider, som har en smertelindrende effekt.

Så det er ingen grunn til å drepe snegler med hus på ryggen, og i alle fall ikke ”for moro skyld”, eller bare fordi den ligger på veien der du går. Da er du i beste fall kjip og i verste fall noe mye verre...

Vil du derimot føle deg blitt snill en dag kan du heller hjelpe den bort fra asfalten, der den trolig allerede trives svært dårlig og ikke kan vente med å komme seg vekk fra.

Så har du i alle fall gjort noe fint for noen den dagen - om så det er ”bare” en snegle. Man bør gjøre minst én god gjerning om dagen, og denne teller i min bok.

Det er en bagatell i den store sammenhengen, for alle andre enn akkurat den.