HJEMMEKJÆR. Kolbjørn Mathisen (32) har hatt adresse 8226 Straumen hele sitt liv, og er en av de som har blitt værende i hjemkommunen mens andre har flyttet derfra.Eva S. Winther
Den store folkevandringa:
Kolbjørn trives djevelsk godt, men savner noe
I årene 2000 til 2019 flyttet nesten like mange fra Sørfold kommune som det bor der i dag, men Kolbjørn Mathisen (32) har blitt værende.
I besteforeldrenes hus med utsikt over Sørfold-bukta og Straumen har Kolbjørn Mathisen sitt hjem. På finværsdager kan han sitte på verandaen og se fisken hoppe i elva. I nabohuset bor foreldrene, og et steinkast unna ligger rådhuset. I rådhussalen har Ap-politikeren deltatt i kommunestyremøter siden han ble valgt inn som 19-åring høsten 2007, og på tirsdager er han på korpsøving samme sted - når det ikke er pause på grunn av korona.
Bortsett fra arbeidsplassen hans som ligger på Fauske, har han det meste innenfor gangavstand.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Annonse
SENTRALT. Kolbjørn bor et steinkast fra Sørfold rådhus (i bakgrunnen) og har kort vei til det meste.Eva S. Winther
Fulgte kompisene
Som flere av kompisene søkte han seg inn på byggfag på Fauske etter grunnskolen. Etter et år der gikk turen videre til tømrerlinja i Bodø før han var lærling i to år.
- Siden da jobbet jeg som tømrer i mange år før jeg ble formann, forteller foldværingen.
Det gikk ikke lang tid før han søkte seg inn på skole igjen, nærmere bestemt et treårig samlingsbasert studium i Stjørdal for å bli fagskoleingeniør. De siste to årene har han arbeidet som såkalt kalkulatør i Fauskebygg.
- Jeg har steget i gradene, men det må man hvis man skal få nye utfordringer. Jeg synes hele tiden bygg og anlegg har vært spennende.
Hele tiden har han hatt adresse på Straumen, også da han bodde en liten periode på hybel i Bodø. Da var han nesten mer hjemme enn på hybelen.
- Jeg var hjemme tirsdag for å spille i korpset, og så ble det kanskje en tur til i løpet av uka før jeg kom hjem i helga. Jeg hadde kompiser som pendlet også, så det gikk bare bra.
Det at flere av vennene har valgt samme yrkesvei har vært med på å gjøre skoleløpet mer spennede og veldig givende.
Artikkelen fortsetter under bildet.
REVY. Sammen med kompisen Viggo A. Hegge (t.h.) har Kolbjørn vært med på ulike revysprell. Her spiller de inn en sketsj om Gyda og Olaf.REVY. Sammen med kompisen Viggo A. Hegge (t.h.) har Kolbjørn vært med på ulike revysprell. Her spiller de inn en sketsj om Gyda og Olaf.
Korps og revy
Kolbjørn har satt seg godt til rett i sofaen i den trivelige stua si. Over kjøkkendøra bak ham henger arbeidsjakken med Fauskebygg-logo på, og på en kleshenger på dørhåndtaket er en genser med påskriften Straumen skole og ungdomskorps.
Annonse
- Korpset har jeg holdt på med i alle år, og vi har hatt høvelig med aktivitet i koronatida også. Ellers er jeg med på Lakafant sin revy, men det er vanskelig å jobbe når vi ikke har noe mål eller vet når vi kan ha neste forestilling.
Han har også begynt å spille i band igjen sammen med noen på Fauske.
- Det er et rølpeband, sier Kolbjørn og ler høyt. - Jeg fikk pusset støv av bassen og vi hadde ei øving før det hele ble satt på pause. I mellomtiden har jeg øvd i smug hjemme, og det var artig å ta bassen fram igjen.
Ellers går det mange timer av fritida med til politikk.
- Jeg setter meg inn i saker, er på møter og har kontakt med andre medlemmer i partiet, forklarer han.
KORPSMANN. Straumen skole- og ungdomskorps har vært en viktig del av fritida hans. Her er Kolbjørn Mathisen (t.v.) og Ruben Zahlsen Olsen på vandrekonsert på Helland for et par år siden.Eva S. Winther
Viktige venner
Men hva var det som gjorde at Kolbjørn ble værende mens mange jevnaldrende flyttet fra kommunen?
- Jeg tror nettverket og kompiser er primus motor for at man blir værende igjen. Gammelgjengen er her i området fremdeles, og så kommer det jo nye folk til bygda som man blir kjent med. At man har fått en jobb i nærheten teller også.
- Tenkte du på det da du valgte byggfag?
- Jeg tenkte nok ikke over det der og da, men var ganske sikker på at et eller annet firma hadde bruk for meg. Det har også vært stor byggeaktivitet her lokalt, så det var en sjanse for å få jobbe i nærområdet.
VIL BLI. Kolbjørn Mathisen stortrives i hjemkommunen og kan ikke se for seg å flytte fra Sørfold.Eva S. Winther
Savner møtested
Han har aldri angret på at han ble boende på hjemstedet.
- Men jeg savner et sted å gå ut i helgene. Å kunne møtt sambygdinger en fredagskveld over en pils hadde vært kjekt. Vi har det bra i ukene, men mangler en møteplass i helgene for de fra 18 år og oppover, og det blir færre og færre bygdefester. Slik det er nå må man kjøre til Fauske eller Bodø for å gå ut.
- Du er ennå ung. Det er ikke for sent å flytte?
- Slik det er nå kjenner jeg ikke på at jeg vil flytte noe annet sted, men man vet aldri. Foreløpig skal jeg klore meg fast.
Har plass til flere
Foreløpig bor han alene i det store huset sitt.
- Det blir ikke stusslig?
- Jo, det kan du si. Det må vel skje ting etter hvert. Jeg har ikke akkurat bidratt til å øke folketallet, men hadde det kommet kvinnfolk i huset så hadde det kanskje vært sjanse for å øke innbyggertallet med tre-fire, ler han.
- Men du har bidratt til å holde kulturlivet i gang?
- Ja, jeg har noen timer på samvittigheten der. Korpset og annet kulturarbeid er identitetsskapende både for plassen og kommunen. Man føler tilhørighet og samhold. De som har lyst til å bli med på noe, får som regel være med på det man vil. Det tror jeg har mye å si for at folk blir boende her også.
Tre er igjen
Av de 15-16 Kolbjørn gikk i klasse med på grunnskolen tror han at det bare er tre som fortsatt bor i kommunen.
- Jeg vet om ei på Kvarv og meg og en til på Straumen. Det sier litt om utviklinga. De fleste bor ikke lengre unna enn Fauske, men for skattekommune 1845 så er det ikke bra.
Han konstanterer at det er en negativ befolkningsutvikling i ut- kantene, med unntak av på Kvarv.
Tidlig engasjert
Allerede tidlig i ungdommen engasjerte han seg i lokalmiljøet. Det startet med ungdomsklubben på Straumen der han var leder i styret i flere år.
- Hvis man er oppvokst i utkanten, for eksempel på Engan, så tror jeg det er mindre sjanse for at man blir værende igjen enn om man bor på Straumen. Det blir lengre å kjøre derfra til jobb på for eksempel Fauske.
- Vi var tre-fire pådrivere og klarte å dra med oss mye folk. På en vanlig onsdag kunne det være 70 stykker på klubben. Vi hadde konserter og aktiviteter, men mye av det vi hadde der, som for eksempel pcer, er slikt de fleste har hjemme i dag. Det tror jeg er litt av grunnen til at de nå ikke klarer å tiltrekke seg like mange ungdommer som vi gjorde.
Artikkelen fortsetter under bildet.
ENGASJERT. I ungdomstida var Kolbjørn leder i Straumen ungdomsklubb. Her sammen med Eirik W. Sollie.ENGASJERT. I ungdomstida var Kolbjørn leder i Straumen ungdomsklubb. Her sammen med Eirik W. Sollie.
De kom med et krav til kommunen om penger til å pusse opp klubben, og var storfornøyd med å få det. Da så Kolbjørn at han kunne være med på å få ting til å skje.
- Plutselig en kveld bestemte jeg meg for å bli med i politikken. Det var litt nervepirrende da jeg kjørte til mitt første årsmøte i Sørfold arbeiderparti på Kvarv skole, men det har vært ganske spennende å være med disse årene.
En samlet region
Kolbjørn mener at det er viktig å se på Salten som en felles arbeids- og boregion for å beholde folk i området.
- Mange bor i én kommune og jobber i en annen. Jeg ser bare når jeg kjører til Fauske på arbeid, så møter jeg en kø av biler med folk som skal på jobb på Elkem.
Mathisen mener det er viktig å legge til rette for nytt næringsliv som kanskje gjør at flere flytter til Sørfold.
- Vi er også avhengig av gode kommunale tjenester fra unger kommer til og til man skal på et eldresenter. Om barn og unge har en god følelse av hvordan det var å vokse opp her, så har de en god forutsetning for å komme tilbake. Da må vi være med på å legge til rette for og høre på ungdommen, sier han.
POLITIKER. Kolbjørn Mathisen sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet. Her sammen med partikollega Unn Karin Pedersen ved siden av og andre medlemmer i kommunestyret i bakgrunnen.Eva S. Winther
Hus og miljø
For at det skal komme nye folk til kommunen må det også være boliger, mener Mathisen.
- Et problem er markedsverdien på hus her. Det er større sjanse for å få igjen pengene om man bygger hus på Fauske og selger det enn om man bygger her på Straumen. Det har hjulpet på at det er bygget mye leilighetshus, men akkurat nå trengs det flere boliger.
- Hvordan kan man lokke folk hit som ikke har noe forhold til Sørfold fra før?
- Det som har vært spesielt for Sørfold er kulturlivet. Klarer vi å holde på det, så har vi en kjempefordel. Folk kommer fort inn i miljøet, men foreldre må også engasjere seg i barnas fritidsaktiviteter.
1.999 flyttet
Fra året 2000 til og med 2019 flyttet 1.999 personer fra Sørfold. Ved utgangen av år 2020 var innbyggertallet 1.912 personer.
- 1.999 personer? Det er skremmende! Det er et høyt tall, men jeg ser jo for eksempel at de på min alder som bodde i Leirfjorden ikke bor der lenger.
- Hvilke tanker gjør du deg om befolkningsutviklingen?
- Jeg håper det går oppover både for Sørfold og hele Nordland. Vi må samarbeide godt i årene framover for å få folk til å komme hit. Gjennom regionrådet bør vi kunne ha en felles strategi for hvordan det skal løses. Jeg er dessuten veldig positiv til det som skjer i Bodø, for det gir ringvirkninger i hele regionen. Bare se på Stormen, det er ikke langt å kjøre dit for å oppleve en konsert.
Kraft og industri
Elkem Salten er en stor hjørnesteinsbedrift i kommunen og mye av grunnen til at tettstedet Straumen i det hele tatt er et tettsted.
- Straumen hadde ikke vært det det er i dag om ikke Elkem hadde hatt verket sitt her. Det er ikke sikkert det hadde vært så mye her i kommunen i det hele tatt uten dem, sier Kolbjørn.
Han mener også det har vært en viktig forutsetning for bosetting i kommunen at penger fra kraftutbygginga blir værende i området.
- Det har gjort til at vi har kunnet ha gode tjenester, og da kan man holde på folket. Begynner de å rote med at pengene skal gå sørover og at vi bare får en liten del av det, da blir det vanskeligere for oss å konkurrere med andre kommuner lengre sør.
