- Jeg har et veldig godt sovehjerte

Når mørket senker seg og dag blir kveld, kler Miriam Elvira Reiss (13) på seg pysjamasen og går ut. Der, mellom to trær i hagen, henger ei oransje og gul hengekøye, skjult av et grønt tarp. Hun kryper ned i soveposen og kjenner hvordan køya gynger henne i søvn.

Å sove ute i friluft har begynt å bli en livsstil for den tøffe Straumen-jenta. Denne uka sov hun natt nummer hundre utendørs. Det runde tallet ble markert med overnattingstur til Helland. Vi møter henne etter 99 utenetter, hjemme i hagen. Hun har syklet imot oss for å vise vei til huset som har skogen som nærmeste nabo.

- Jeg kommer ikke til å gi meg nå, for å si det sånn, smiler Miriam.

Den blå himmelen rundt oss lover uansett godt for natta. Det luftige eventyret startet i begynnelsen av sommerferien, men ikke i ei hengekøye.

- Det var faktisk litt morsomt, fordi jeg skulle sove ute med ei venninne. Det startet med at vi lå på trampolina hjemme hos pappa. Det var meldt tropenatt, og så fikk vi lyst å sove ute og kjenne hvor varmt det var, sier Miriam, og forteller at soveposen ble overflødig den natta.

Hun startet egentlig i april, men ble forkjølet og måtte krype inn. Så begynte hun på igjen i juni.

- Søskenbarnet mitt Othilie hadde sovet ute i en måned. Så det første målet mitt var å sove 32 dager, for å slå henne, sier Miriam, og det glimter til i de blå øynene.

- Så det var rett og slett konkurranse-
instinktet mitt som startet dette.

Hun nådde det første målet sitt samme dag som søsteren hennes hadde bursdag.

- Jeg feiret det litt, smiler hun.

- Hvordan feiret du det?

- Ved å nevne det noen ganger for folk. Og så pyntet jeg til bursdag, og spiste kake.

Straumen hviler i ettermiddagssola, under den eiendommelige Straumklumpen. Dette er maleriet Miriam våkner til hver morgen.

- Denne utsikta her får du ikke overalt. Det er et så sykt fint motiv, når jeg legger meg oppi køya ser jeg den så vidt utenfor tarpet.

Hun er kanskje ikke så ulik romanskikkelsen Anne fra Bjørkely. Hun er jenta som springer 3.000 meter på 19 minutter, som synger alene på scenen, og som sover alene ute. Selv om hun noen ganger er litt redd. Det er en spesiell liten kar som har utfordret henne litt ekstra.

- Har det hendt at du har holdt på å gi opp?

- Ja, faktisk. Det var fortsatt sånn at jeg trengte myggnetting på grunn av masse edderkopper og flygekryp og sånn. Men myggnettingen min hadde sklidd ned så den bare dekte litt av køya. Og jeg hater edderkopper, det er ikke noe morsomt å få de oppi køya.

Men hun har utfordret seg selv på edderkoppskrekken.

- Jeg visste at det var en edderkopp i køya, men la meg ned og sov likevel, sier Miriam, som har blitt utfordret flere ganger av den åttebeinte skapningen.

- En annen natt var køya fylt med edderkopper. Det var fire stykker nedi der. Jeg måtte tilkalle mamma og vi fjernet edderkoppene, sier Miriam, som innrømmer at hun slet litt med å sovne den natta.

- Men frykten sitter bare i hodet.

Hun må også forholde seg til større dyr der hun sover i skogkanten, og det hender hun får besøk av både ekorn, rev og elg. For noen dager siden så hun en okse med svært gevir i hagen.

- Det var bare sånn, wow veldig kult, sier Miriam, som også har opplevelser med elgku med kalver. De oppholdt seg i hagen en hel ettermiddag. Da kom mamma med en liten advarsel.

- Da hun skulle ut og legge seg, sa jeg at hvis det raslet i gresset måtte hun bare holde seg i ro i køya, siden det ikke var sikkert at de var

oppmerksomme på henne, sier mamma Lill-Hege.

- Men vi har ei katt som ikke er like morsom å høre på. Den begynner å mjaue klokka to om natta. Jeg har et godt sovehjerte, og klarer å sove selv om en traktor kjører rett
forbi, men katta, den våkner jeg av, forteller
jenta.

- Jeg har en engel av en bror som låner meg en god og varm sovepose. Og så håper jeg å få låne pappa Espens millitærsovepose når det blir vinter.

Miriam er glad at hun har en familie som støtter opp om prosjektet hennes, og hjelper henne med utstyr. Det gjør at hun kan sove godt også når det blir kaldere ute.

Oppi hengekøya har hun både puter, pledd og skinn. Siden hun bor litt hos mamma og litt hos pappa, har Miriam fått ordnet seg med fullt utstyr begge steder.

Hun oppdager at mange heier på henne og prosjektet.

- Det er mange som kommenterer på Facebook og sier det er så modig og tøft, og at det hadde ikke de klart. Jeg får veldig mye oppmuntring, det er veldig tydelig at det ikke er bare jeg som syns dette er litt kult.

Ikke en gang i uværet som passerte, gikk Miriam inn og la seg. Hun forteller at en bekymret gammeltante foreslo å tvangslegge henne inne i de verste stormkastene.

- Da sa mamma at det ville vært som barnemishandling å regne, ler Miriam, og fortsetter;

- Men det er jo litt sant. Jeg står veldig for dette, og har veldig lyst å fullføre.

- Å fullføre, hva betyr det?

- Å sove ute til jeg ikke klarer mer, og forhåpentlig ett år. Men ikke si det til mamma, haha.

Samtidig er hun ikke overrasket over at familien kanskje ikke har så lyst til å la henne ligge ute på vinteren. Det er kaldt, og man kan bli forkjølet.

- Men bedre å gjøre det og erfare at det er en god idé, enn å ikke gjøre det og bare lure.

- Har det gjort noe med deg, å sove hundre netter ute?

- Jeg har jo fått mer energi av dette fordi det er så frisk luft hele tida. Og det har åpenbart vist seg at jeg har fått mer energi.

- Vil du anbefale andre å prøve å sove i
hengekøye?

- Definitivt! Bare finn deg et sted hvor det ikke er steiner eller annet farlig du kan ramle ned på. Og spør noen erfarne folk om råd.