- Jeg håper virkelig dere får en fantastisk dag

Om ikke lenge kommer det en dag der du skal være sentrum for alles oppmerksomhet. Dagen har kanskje vært mer eller mindre planlagt i lang tid, i hvert fall ganske lenge.

Kanskje har du opplevd at noe har gått deg over hodet og at de voksne har bestemt hvordan dagen skal bli. Kanskje har du ikke tenkt så mye over hva som skal skje, det er noe kirkegreier eller et eller annet kurs om nå «identitesgreier», og du må bruke dress eller bunad eller hvert fall pynte deg. Det eneste du kanskje med sikkerhet veit, er at det blir gaver.

Masse gaver, og forhåpentligvis, masse penger.

Noen har kanskje sagt at nå er du snart konfirmert og da er du egentlig å regne som voksen. De voksne rundt deg har kanskje forventninger til at du plutselig skal begynne å oppføre deg mer modent eller annerledes? Kanskje noen har sagt at nå kan du gjøre mye mer eller begynne å være lengre ute om kveldene.

Hva tenker du om det å bli konfirmert? Hva er dine forventninger til denne (store) dagen?
Tradisjonelt sett, altså i det du kanskje vil kalle gamle dager, var konfirmasjonen en stor begivenhet. Større enn i dag.

De kalte det å «få presthanda» på hodet. Konfirmasjonen var opprinnelig en bekreftelse av dåpen da du var baby. Da skulle ungdommen selv bekjenne seg til den kristne tro og foreldrene og gudmødrene og – fedrene skulle vise at de hadde lykkes med den kristne oppdragelsen. Da kunne ungdommene få seg jobb, dra på fest og mange fikk seg jobb på fiskebåter eller reiste ut med handelsskip og reiste over hele verden. De kunne slutte på skolen!

Personlig husker jeg konfirmasjonsdagen min veldig godt. Det var tidlig i mai og uka før var det snøstorm. Jeg var veldig urolig for at det skulle bli snø på den store dagen. Det ble det heldigvis ikke, men jeg husker at det var jæ…ig kaldt. Jeg kan ikke huske at jeg var veldig opptatt av hva konfirmasjonen egentlig handlet om. Det kom masse slekt som jeg ikke visste hvem var. Det ble kløpet i kinn og rusket i hår og alle snakket om hvor stor jeg var blitt og at nå var jeg voksen.

Jeg var egentlig bare opptatt av alle kakene. Og pengene. Jeg var spesielt imponert av en kake der noen hadde pyntet den med kandiserte fioler. Det var i mine øyne så fantastisk. Så kjøpte jeg meg sykkel for pengene. Den valgte jeg selv og den brukte jeg faktisk til jeg var ferdig med videregående. Jeg var så glad i den sykkelen.

Hva vil det si å bli regnet som voksen det året du fyller 15? Det er jo litt rart å tenke «voksen» om dere som har ett år igjen på ungdomsskolen. Dere er jo ikke voksne, i lovens forstand.

Begrepet voksen har fått en helt annen betydning i vår tid. Dere er ikke voksne i den forstand at dere nå kan slutte skolen, reise jorda rundt, bestemme over hele livet selv. Dere er ikke voksne nok til å ta slike store valg i livet og det tror jeg kanskje dere er glade for?

Dere er fremdeles barn i lovens forstand. Dere kan ikke stemme ved valg. Dere får ikke begynne å øvelseskjøre. Dere kan ikke kjøpe snus eller alkohol. Dere er ennå under den seksuelle lavalder. Men dere har nådd den kriminelle lavalderen når dere blir 15. Det betyr at dere kan straffes etter loven hvis dere gjør noe kriminelt. Det betyr at dere selv mye mer må ta konsekvensene av deres egne valg.

I dag kan dere velge om dere vil konfirmeres i kirka eller i borgerlig konfirmasjon. Det er kanskje det viktigste valget dere gjør i livet så langt. Det betyr at dere må ta stilling til hva som er viktig for dere, moralsk og verdimessig i deres egne liv. Det betyr at dere må tenke gjennom hvilket livssyn dere har. Tror dere på Gud, eller ikke? Mange av dere har kanskje tenkt mye gjennom dette, andre har ikke tenkt så mye og lar foreldrene bestemme. Uansett er dere nå kommet til et vendepunkt i livet der dere mer og mer skal ta deres egne valg i deres egne liv. Det kan kanskje virke litt skummelt å tenke på? At valg du tar i hverdagen nå, kan få følger for livet ditt senere.

Om et halvt år må du velge hvilken utdanning du skal ta ved å velge programfag på videregående. Det er ikke et enkelt valg og det er et valg du selv i stor grad må gjøre. De rundt deg kan være fine støttespillere, men det er kun du som kjenner deg selv best.

Konfirmasjonen har kanskje ikke det innholdet som den hadde i gamle dager, samtidig som den markerer en overgang til at dere nå mer må stå for det dere velger i deres egne liv. Jeg håper virkelig dere får en fantastisk dag som dere kanskje kommer til å huske når dere blir riktig gamle.

Kos dere med familie, venner, god mat og gavene og nyt at dere får en hel dag der dere virkelig blir sett.

Gratulerer så mye med konfirmasjonen!

Ukas spaltist er gift og har tre barn. Hun jobber som lærer, er opprinnelig fra Fauske men har reist mye. Hun møtte sin utkårede i et Check Point i Sør-Libanon i 1998. Lever i dag et rolig familieliv med trening som den store lidenskapen.