PÅ TUR. Det å være ute på tur sammen med hundene Nora og Ariel, gir Lisa Vesterå avkobling i en travel hverdag som barnevernleder i Saltdal og Beiarn.
PÅ TUR. Det å være ute på tur sammen med hundene Nora og Ariel, gir Lisa Vesterå avkobling i en travel hverdag som barnevernleder i Saltdal og Beiarn.
Portrettet:
- Jeg blir aldri utlært i denne jobben
Som leder i det kommunale barnevernet i Saltdal og Beiarn, er Lisa Vesterå glad for at hun har en veldig meningsfylt jobb.
Du er barnevernleder i Saltdal og Beiarn, hva er bakgrunnen for at du har valgt den yrkesveien du har?
- Jeg måtte på mange måter bli raskt voksen etter at min søster ble født svært syk, noe som gjorde at både barndommen og familien som helhet over år ble preget stress og belastninger. Mulig gjorde dette at jeg ønsket å arbeide med barn med utfordringer og jeg studerte spesialpedagogikk og begynte å arbeide i skoleverket.
Etter hvert ble jeg preget av møtene med sårbare barn og familier og erfarte underveis at jeg var veldig opptatt av relasjonen i møte med mennesker og dens betydning for endringsarbeid. Jeg fikk min første stilling i kommunalt barnevern i 2009 og har siden dette forsøkt å bygge min kompetanse for faget. Yrket er utfordrende og jeg kan aldri bli utlært, noe som gjør at det foregår en kontinuerlig utviklingsprosess.
Alle møtene med barn og familier har preget meg både som yrkesutøver og personlig, og jeg er oppriktig glad i arbeidsoppgavene mine. Barnevernfaglig arbeid gir mening og jeg anser det som viktig å ha et yrke som representerer noe mer enn bare det å ha et inntektsgivende arbeid. Barna og familiene, samt medarbeidernes dedikasjon og sjel i arbeidet gir meg energi til å fortsette og til å glede meg over arbeidsdagene.
Du har vært med i programgruppa som har laget nasjonale retningslinjer den kommende masterutdanningen i barnevern, hvordan har det vært?
- For meg har det vært en lærerik prosess, særlig med bakgrunn i at jeg har vært så heldig å få være med i Direktoratets utredning av kompetansehevingstiltak årene i forkant. Jeg har dermed fått følge og også påvirke kompetanseutredningen av det norske barnevernet fra «innsiden», noe som har gitt meg mye energi og motivasjon, men også egenutvikling og ny kunnskap.
Jeg har stiftet bekjentskap med så mange kunnskapsrike mennesker og det har vært berikende både for meg og forhåpentligvis for min egen tjeneste og vår praksisutøvelse. I programgruppa for masterutdanningen har vi nesten blitt som en liten kjernefamilie og jeg opplever at alle har fått bidra med sine perspektiver, samtidig som det gleder meg at det er bred enighet om at det er kvaliteten i praksisfeltets møte med barna og familiene som er fokus i læringsutbyttene.
Hvor og når ville du reist med en tidsmaskin?
- Jeg liker filosofi og har lest mye om den vestlige filosofiens historie, noe som gjør at jeg ville reist til Athen under den greske antikken. Grekerneluftige generaliseringer og lekende språksetting av tanker har gitt meg mange leseopplevelser.
Hva er det beste du får servert til middag?
- For meg er det faktisk lite som kan måle seg med fiskeboller, potet, gulrotstuing og karrisaus.
Fritt valg, hvilken konsert gjennom tidene kunne du tenkt deg å oppleve?
- Det må bli en hvilken som helst konsert med Daughtry eller Nickelback, siden jeg er svak for begge bandene og det jeg tror kalles for poprock-
sjangeren.
Har du et godt råd til barn og unge?
- Jeg ønsker at barn og unge skal ha tro på seg selv og på at de er gode nok som de er. Dessuten er barn og unges meninger viktige, så de må si fra om det som betyr noe for dem. I tillegg vil jeg råde barn og unge til å øve seg på å formidle sine tanker og følelser til voksne de stoler på, det gjør det lettere å møte og mestre de små og store situasjonene som kan være vanskelige i oppveksten.
Velg tre personer, levende eller døde, som du kan spise en bedre middag med
- Det må bli filosofene Immanuel Kant og Friedrich Nietzsche. Og farmor, siden hun for meg var den største og viktigste tenkeren av de alle.
Er det noe du ikke kan, som du har lyst å lære deg?
- Jeg har faktisk veldig lyst til å lære meg å strikke, men jeg er altfor utålmodig og lite fingernem. Jeg elsker tradisjonelle kofter og gensere, og beundrer derfor dem som behersker og makter strikkekunsten.
Har du et livsmotto?
- Jeg har mange, jeg liker å lese sånne sitater, men jeg er ikke alltid like flink til å huske og praktisere dem i hverdagen. Mitt favorittsitat kommer fra Eleanor Roosevelt og kan oversettes omtrentlig slik «Fremtiden tilhører dem som tror på skjønnheten i sine drømmer».