Jakten på gladsakene

Sånn tenkte jeg, i mitt urovekkende stille sinn, en kald februarkveld noen år tilbake. Det var fyr i peisen og te i koppen. Jeg hadde nettopp avsluttet nok en samtale med den lokale Nav-sjefen i kommunen. I like over ett år hadde jeg den samme prosedyren sånn omlag en gang i måneden. Jeg slo en telefon til Nav-sjefen.

- Hei du. Det er Kenneth fra avisa her. Nå da?

- Nei, ikke nå heller. Beklager. Men jeg er på saken, altså.

”Saken” var min henvendelse til Nav-kontoret. Jeg svinset innom og snakket med mannen på toppen av det lokale hierarkiet i Nav-kolossen. Det hadde vært en tid med mye negative skriverier rundt Nav, med påfølgende sverte-fest i kommentarfeltene. Min misjon ble å finne gladsaker. Om så bare én. Jeg ville så inderlig gjerne bringe til torgs historien om Nav-kunden som var såre fornøyd.

Den oppgaven skulle til min store forundring vise seg å bli svært vanskelig. Nav-sjefen ga uttrykk for begeistring rundt tanken om positiv oppmerksomhet. Men det var også det hele. I ett år var jeg jevnlig på tråden. Hver gang kom det samme svaret.

Jeg ga meg ikke. Etter hvert gikk det sport i det. Så en dag fikk jeg saken. Historien om den unge damen som var superfornøyd med hjelpen hun hadde fått i forbindelse med sykdom, sykmelding, utredning og arbeidstilretting.

Dette var tilbake i 2015. Seks år senere tar jeg neppe munnen for full når jeg hevder at Nav fortsatt kan ha en viss fordel av at kaskadene av kritiske saker balanseres av en og annen sak med positiv vinkling. En liten pekepinn kan være google-søket med kombinasjonen Nav og kritikk. Om du skriver inn dette får du beskjed om at søket genererer ”omtrent 251000 resultater”.

Pressefolk får til stadighet høre at vi bare er ute etter drittsakene. At vi bare vil ha sjokk, vantro og forferdelse, og at det er alt for langt mellom lyspunktene. Jeg er tilbøyelig til å være litt enig, men jeg stiller meg virkelig ikke 100 prosent bak det stempelet.

Jeg, og helt sikkert også mine gode kollegaer, setter mer enn gjerne av tid til sakene av positiv karakter. Men da må vi også få dem.

På Fauske nærmer det seg åpning av Clas Ohlson-butikken på Amfi-senteret. Denne er det mange som venter på, og vi lokalavisa ivrer etter å få fortelle siste nytt rundt etableringen av et åpenbart etterlengtet tilbud. Et tilbud som bringer med seg et betydelig antall arbeidsplasser.

Det første jeg vil finne ut av er NÅR han Clas åpner sjappa i byen. Noe eksakt svar på det kan ikke senterlederen gi, så da forsøker jeg å passe ballen over til Clas-gjengen.

Det er åpenbart mye lettere å si enn å gjøre. Etter mye om og men fikk jeg til slutt tak i et navn og et telefonnummer til regionlederen for nordlige strøk. Han ringte jeg 3. august. Han ville eller kunne ikke plukke opp telefonen. Da sender jeg en tekstmelding, der jeg ber han ta kontakt. Jeg venter fortsatt.

For meg er det et lite mysterium at Clas Ohlson-kjeden er så lite interessert i positiv oppmerksomhet. Jeg tror de aller fleste hadde funnet en slik sak interessant. Jeg ville gjerne fortelle når åpningen skal skje, hvor mange arbeidsplasser som brått ser dagens lys, hvordan Clas`erne går fram for å finne de rette folkene og ikke minst få snakke med mennesket som skal ha rollen som butikksjef.

Vi snakker altså om noe som bare er hyggelig og en oppmerksomhet som har en stor verdi i seg selv, ofte langt mer effektfullt enn en annonse.

Har du en gladsak? Ikke gjør som Clas Ohlson. Ta heller kontakt med oss.

SISTE:

Rett skal være rett. Mandag formiddag fikk jeg en tekstmelding fra regionlederen. Nå er vi i siget, og håpelig kan jeg om kort tid skrive gladsaken om etableringen av en etterlengtet butikk på Fauske.

Følg med i avisen.