Ingrid trappet ned og fikk tid til nye ting

TROMSØ: Hun sier hun er hjemme i Tromsø når intervjuet starter. Men er Tromsø virkelig blitt hjemme for Fauskes beste skiløper i en årrekke?

- Tromsø er i alle fall blitt nesten hjemme. Jeg har mye slekt her og det er en by jeg er veldig glad i. Hjemme-hjemme er alltid hos mamma og pappa på Fauske, men jeg har vært her siden 2017, så Tromsø er også hjemme, sier hun.

Føltes riktig

For tiden jobber hun, og stortrives, i sportsbutikken Jobb og Fritid - etter at hun i fjor vår tok en stor avgjørelse.

- Jeg skulle planlegge veien videre, slik jeg jo gjør hver vår. Denne gangen hadde jeg ikke tilbud om å være på noe lag. Da står man friere til å trene selv og lage sitt eget opplegg, men etter å ha kjent litt på det kom jeg til at det riktige var å trappe ned litt og trene det jeg hadde lyst til, forteller hun.

- Man er ikke bare skiløper, selv om jeg har fulgt det sporet veldig lenge. Det er en tid for å gjøre andre ting også, og den muligheten er ikke der hvis man satser for fullt, fortsetter hun.

Gjør andre ting

Siden da har hun gjort andre ting, men på ingen måte ligget på latsiden.

- Jeg tror det kan løfte både form og trivsel å gjøre andre ting. Jeg klatrer og buldrer og det har kroppen hatt godt av. Den har hatt et hardt ski-opplegg i mange år, sier hun.

Hun føler at avgjørelsen var riktig, og har ikke gått et eneste skirenn siden Kobberløpet avsluttet sesongen i fjor.

- Jeg trener og holder meg i form. Treningsgleden er like stor, og det er den som alltid har vært drivkraften min.

- Kan savne noe

Noen ting kan hun savne iblant, for eksempel det faste mønsteret hun har vært i, og gleden over å gå skirenn.

- Å være nervøs før ett renn, men så føle mestringen, den kan jeg kjenne litt på at jeg savner.

- Men jeg får tid til andre ting, og press kan jeg fortsatt legge på meg selv. Jeg løp Tromsø SkyRace i fjor sommer, som er et kjempetøft løp. Jeg hadde løpt mye og visste at i august kom det. da var det lenge siden jeg hadde hatt på meg startnummer, men det ble en kun positiv opplevelse, sier Ingrid.

Ikke skrevet i stein

- Blir du værende i Tromsø?

- Jeg tror det. Jeg trives veldig godt med en by jeg trives i og fantastisk natur rundt den. Det er en kombinasjon jeg liker veldig godt. Men dersom jeg skulle ønske å finne på noe annet kan jeg det ganske fort.

På spørsmål om hun har gitt seg som skiløper, sier hun at hun tenker at hun har trappet ned denne sesongen, men at ingenting er skrevet i stein.

- Man vet aldri. Jeg tar en sesong av gangen, men har det veldig fint nå.

Mens hun satset på ski studerte hun på deltid, og kanskje fullfører hun en grad senere. Akkurat nå stortrives hun der hun er, med det hun gjør, og får utfordret seg godt.

Lærer og trives

- Sportsbutikken jeg jobber i har ikke ski, men er en butikk for både bedriftsmarkedet og det private. Vi selger friluftsklær som Norrøna, Patagonia og Arcteryx. Jeg selger klær og utstyr til folk som skal går Norge på langs, til unge og eldre kunder. Jeg har flinke folk rundt meg som jeg lærer mye av og synes det er gøy å få stadig mer kunnskap om produktene og kan dermed hjelpe kundene enda bedre til å finne akkurat det riktige, sier hun begeistret.

Har bare fått støtte

Reaksjonene på at hun ikke går renn lenger har vært fine.

- Folk støtter meg og vil mitt beste. Det er jeg glad for.

Nå lever hun etter idrettens eldste motto; en sunn sjel i et sunt legeme.

- Nå har jeg anledning til å gjøre mange andre ting. Å være toppidrettsutøver er en kort periode, men da er det ikke rom for mye annet. Idretten har mye fint med seg, og det har vært glede ved å holde på. Jeg har aldri følt press utenfra. Det som har vært har jeg lagt på meg selv. Foreldrene mine har vært støttende hele veien, og i Fauske IL hadde jeg helt fra begynnelsen fine folk rundt meg i Ketil Bjørnstad, Kristian Amundsen, Roger Kristensen, min første trener Ivar Hansen og mange flere.

- Noe eget med Sulis

- Får vi se deg i Kobberløpet i år?

- Ja, det tror og håper jeg. Det er alltid koselig å komme hjem til Fauske og til dem man alltid har kjent. Jeg kjenner spesielt på det å komme til Sulis. Jeg blir faktisk litt rørt nå når jeg sier det, avbryter hun seg selv og tar en bitte liten timeout.

- Oi, jeg hadde virkelig ikke forventet den reaksjonen hos meg selv. Det er bare så mye der som betyr så mye. Hele fjellheimen, Mona og Thor Åge som kjører så fine løyper og som alltid har heiet på meg - og det er virkelig gjensidig!. De skaper liv med alt de har fått der med Kobberløpet og Jakobsbakken. Jeg er veldig stolt av dem og det en sånn ro jeg får når jeg kommer til Sulis. Det betyr virkelig mye, sier Ingrid.

Alltid aktiv

Hun mener at å finne glede i trening og bevegelse er kjempeviktig.

For henne har det vært der hele livet, det med treningsglede og naturglede.

- Fortsatt er jeg mye ute. Jeg takler elementene, og drar ut i dårlig vær også. Såpass miljøskadet er man blitt etter tiden da det måtte trenes uansett, flirer hun og sier at regn merker man ikke når man først kommer seg ut.

Livskvalitet

- Jeg har alltid blitt tatt med på tur og syntes at det var fint. Å gjøre ting på egne premisser er også noe som gjør at man føler seg bra. det ligger en livskvalitet i det som jeg synes er veldig viktig, avslutter Ingrid Mathisen.

Akkurat nå er hun akkurat der hun skal være, med både aktiviteter, trivsel, glede - og utfordringer å strekke seg etter.