Tallene, som bare er foreløpige, viser at Beiarn kan miste årlige inntekter på minst 15,5 millioner, Fauske kan miste 31,8 millioner, Saltdal 4,3 millioner og Sørfold hele 39,1 millioner kroner. Da er det snakk om avgifter og eiendomsskatt.
For landet totalt er det snakk om et isolert tap for kommuner og fylkeskommuner på tre milliarder kroner.
Mister 20 prosent
- Dette vil si at vi mister cirka 20 prosent av inntektene vi har i året. Det vil gå rett på drifta, og vil igjen ha konsekvenser for investeringsbudsjettet, sier avtroppende Sørfold-ordfører Lars Evjenth.
39 millioner kroner tilsvarer for eksempel 35 stillinger hvis vi man tar med alle utgiftene som er i tillegg til lønn.
- Vi vil få problemer med å drive, sier han.
Som å frata odel
Evjenth er mildt sagt provosert over forslaget.
- Når vi har sagt ja til bygging av kraftverk, er det jo med bakgrunn i at kommunene skulle få noe igjen for det. Dette er som om noen i landbuket skulle miste odelsretten sin, mener han.
Ut fra forslaget, ligger det an til at pengestrømmen skal gå via Oslo.
- Verdiene skapes jo her, og at vi ikke vi skal ha en andel av det er frekt. Dette er en skremmende holdning til resten av landet, synes Evjenth.
- Vi blir husmenn
Ap-ordføreren opplever holdningen til kommunene som skremmende.
- Om staten skal ta inntektene og så omfordele dem, så blir vi en fattigere region, som er enda mer avhengig av statlige overføringer. At vi skal sitte her som husmenn i utkanten, det provoserer meg, sier Lars Evjenth.
- Dramatisk
- For Fauske kan det bli et tap på mellom 35-40 millioner kroner, sier rådmann Geir Mikkelsen.
At beløpet kan bli høyere enn det foreløpige tallet som antydes, er at eiendomsskattegrunnlag på en del eldre kraftverk i kommunen kan bli lavere.
- Forslaget kan få dramatiske konsekvenser for mange Salten-
kommuner. Utfordringen for Fauske er at vi allerede har en anstrengt situasjon, som blir betydeligere mer anstrengt om dette vedtas, sier rådmannen.
Tilsvarer en hel sektor
- Dette er penger vi i dag bruker til produksjon av kommunale tjenester, så om vi mister dem, må vi redusere driftsnivået. Som et eksempel på hva dette beløpet tilsvarer, er nettoutgiftene på de kommunale barnehagene i Fauske på 35 millioner, forklarer Mikkelsen.
Nå kommer de til å gå nøye gjennom forslaget og finregne på hva de vil bety for kommunen, slik at de kan komme med en uttalelse før høringsfristen i januar.
- Dette rører dessuten ved en samfunnskontrakt som er 100 år gammel, påpeker rådmannen.
- Verre enn fryktet
Også Beiarn har store inntekter fra kraftverk, og vil oppleve et betydelig tap dersom forslaget fra utvalget settes ut i live. Rådmann Ole Petter Nybakk, er en av de lokale som har vært på møte i Oslo denne uken om forslaget.
- Det ser ut til å bli verre enn jeg fryktet, og for noen av kommunene vil et fullt ut iverksatt vedtak gi
et enda større tap, sier han, og forklarer:
- Dette siden eiendomsskatten her er stipulert, og siden den foreskrevne "rosinen i pølsa" som foreslås ved en større naturresursskatt er en del av inntektssystemet til kommunene. Det vil føre til en omfordeling av dagens naturresursskatt fra arealstore og ressursrike, men folkesvake kommuner, til til de folkerike kommunene.
Store endringer
Utvalgets forslag innebærer å fjerne all konsesjonskraft, fjerne all konsesjonsavgift og å gjøre grunnleggende endringer i eiendomsskatten, der eiendomsskattegrunnlaget skal beregnes etter metoder tilnærmet det som er regelverket for øvrig næring.
Når det gjelder eiendomsskatten, så er det gjort en vurdering av at kommunene vil stå igjen med 2/3 av dagens eiendomsskatt. For noen, som Fauske, kan det altså slå enda verre ut.
Naturressurs-skatt
- Det som kommer i tillegg for kommunene, er at utvalget mener å øke naturressursskatten fra 1,1 øre pr produsert kilowattime til kommunene og 0,2 øre til fylkeskommunene - til samlet 4,6 øre, uten å si noe om fordelingen. Her er imidlertid poenget at naturressursskatt er innlemmet i inntektssystemet til kommunene, der både utgifter og skatteinntekter blir utjevnet. I praksis vil dette føre til en omfordeling mellom rimelig skattesterke og befolkningssvake kommuner til befolkningstunge kommuner, mener Nybakk.
I oversikten med de foreløpige tallene, er elementet om naturressursskatt utelatt, men Salten-kommunene vil overføre «sin» naturressursskatt sørover, slik utredningen nå beskriver dette.
Både kommunene og Salten regionråd kommer til å uttale seg om forslaget.
Mye byråkrati
Kommunal Rapport skriver at regjeringen oppnevnte ekspertutvalget i fjor, og at deres hovedmandatet har vært å foreslå beskatning som kan gi økt lønnsomhet i vannkraftsektoren. Bakgrunnen er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslått at sektoren har et behov for å reinvestere på 45 milliarder kroner fram mot år 2030.
Nå anbefaler ekspertutvalget å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift, inntekter som i dag går til kommuner og fylker.
- Disse gir mye byråkrati og er opphav til mange rettssaker. De gir også lite intensiv til økt lønnsomhet, sa utvalgsleder Per Sanderud.
Utvalget mener at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomheten i kraftverket. Det svekker selskapenes evne til å investere og tjene mer.
- Ikke få panikk
Da forslaget ble lagt fram, la Sanderud vekt på at det er fullt mulig å opprettholde fordelingen av kraft-
inntekter mellom stat, kommuner og fylker hvis det er politisk vilje til det. Utvalget har satt opp eksempler for hvordan dette kan gjøres, som ved å beholde naturressurskatten.
Han oppfordret for øvrig kom-
muner og fylker til å la panik-
ken ligge.
- Det vil være veldig dumt hvis en fryktbasert holdning om at man ikke får like mye som før skal hindre en økt verdiskapning, sa han.
Mange reaksjoner
Forslaget går imot oppfordringene fra blant annet Kraftfylka og Landssamanslutninga av Vasskraft-
kommunar (LVK), der 175 kommuner er medlemmer. De har gått inn for å redusere grunnrenteskatten.
- Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om noe vi i framtiden vil trenge mer av, nemlig fleksibel, fornybar kraftproduksjon, sier Liina Veerme, konsernsjef i SKS.
Det har også kommet reaksjoner fra kraftnæringen. SKS mener at ekspertutvalget ikke bidrar til opprustning og investeringer i for-
nybar energi, tvert imot.
Slik de leser rapporten, skjerpes skattetrykket på kraftprodusentene ved å øke grunnrenteskatten, samtidig som en tar bort kommunale ordninger.
- Det går fra vondt til verre, og utvalgets rapport er skuffende. Det vil overraske, men dersom forslagene får gjennomslag, vil det få konsekvenser for reinvestering i SKS sine eksisterende vannkraftverk og eventuell investering i ny fornybar energi, sier Veerme.
Dette er inntektene som kommunene og fylkene har fra kraftsektoren:
Konsesjonskraft
Eiere av større vannkraftverk må levere en andel av kraften til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Lovverket bestemmer prisen. Retten til konsesjonskraft er begrenset til det alminnelige behovet som kommunen har for elektrisitet. Resten av kraften går til fylkeskommunen.
Konsesjonsavgifter
Gir kommunene kompensasjon for generelle skader og ulemper som ikke blir kompensert på annen måte. Avgiften skal også gi kommunene rett til en andel av verdiskapningen. Deler at denne avgiften går også til staten. Kommunene kan ikke bruke konsesjonsavgifter fritt. Den skal fortrinnsvis anvendes i næringslivet i distriktet, i tråd med vedtekter som skal godkjennes av Fylkesmannen.
Naturressursskatten
Skal kompensere for alternativ bruk av naturen lokalt. Kraftselskapene kan trekke denne skatten fra overskuddsskatten til staten. Derfor gir den ikke kraftselskapene ekstra kostnader. Satsen er et fast kronebeløp som ikke justert siden 1997, og er en del av inntektsutjevningen mellom kommunene.
Eiendomsskatt
Kraftprodusentene betaler vanligvis eiendomsskatt til vertskommunene.
Statens inntekter
Grunnrenteskatten:
Grunnrenteskatten er en skatt på “superprofitten” og utgjør 37 prosent av grunnrenteinntekten. Den kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 23 prosent. Skatten gjelder kun store kraftverk.
Kilde: Kommunal rapport
