FAUSKE: På kontoret sitt på Finneid sitter økonomisjef Gry-Janne Rugås og fakturerer kunder når Saltenposten kommer på besøk onsdag. Her går drifta som normalt foreløpig.
– Det ser veldig greit ut, vi har vært veldig heldig å være forskånet for korona-viruset. Vi bor i en fantastisk kommune som heldigvis har null smittede så langt, sier Rugås.
Men hun er bekymret for eventuelle nye innstramninger med stengte kommunegrenser slik man ser på Helgeland og i Troms. Finneid Sveis har oppdrag i en lang rekke kommuner i Salten, men også i Lofoten-området.
Uforutsigbare dager
– Om disse reglene blir for rigide har vi et kjempeproblem. Om prosjekter stopper opp fordi vi ikke får reise vil samfunnet slite enda verre når vi kommer tilbake til en normalfase, sier Rugås.
Hun opplever stor usikkerhet og liten forutsigbarhet, og vet ikke hva morgendagen vil bringe. Fordi hennes egen bedrift så langt har vært forskånet for problemer, er hun mest spent på hva regjeringen vil gjøre for andre små og mellomstore bedrifter framover. Hun mener også at alle har et ansvar for å bidra til at samfunnet går rundt, og at å tenke lokalt aldri har vært viktigere.
Nesten gisler
– Jeg har et innstendig ønske om at vi mer en noensinne tenker lokalt. Om de små og mellomstore bedriftene går konkurs er det krise for Fauske hvor vi fortsatt har mange små bedrifter. På sikt vil det også kunne bli fordyrende for dem som er igjen, fordi vi må ut av kommunen for å kjøpe tjenester og produkter.
Rugås har åtte østeuropere i arbeid og de er nå blitt en form for gisler for situasjonen. Reiser de hjem må de i 14 dagers karantene, og kommer de tilbake må de det samme.
– De har vært veldig positive, men kan ikke reise hjem fordi det vil bety at de taper en måneds inntekt, sier Rugås.
Svak krone påvirker
Den norske kronen har svekket seg mot en lang rekke valutar, også den polske zlotyen. Dermed er det allerede mindre attraktivt for arbeidere derfra å jobbe i Norge, og om mange velger å bli i hjemlandet har store deler av norsk næringsliv et problem, mener Rugås.
– Om vi mister den arbeidskraften sliter store deler av industrien og entreprenørene med å dekke etterspørselen. Selv er vi kjempeavhengig av dem, de gjør en fantastisk jobb og har en fantastisk helse, slår hun fast.
De norske tiltakene mot koronasmitten har gått svært langt, og Rugås er blant dem som mener at stenging av skole og barnehage snarest bør oppheves.
- Åpne skolene
Underveis i intervjuet får hun selv telefon fra en av sine sønner, som trenger hjelp med skolearbeidet. For selv om det skal være hjemmeskole, må hun gå på jobb og holde hjulene i gang.
– De er ikke den mest utsatte gruppen og derfor mener jeg at barnehage og skoler må komme i gang igjen, jo før jo heller. Vi har to ansatte som må være hjemme med sine barn, fordi den andre i hjemmet har en samfunnskritisk funksjon, sier Rugås.
Skremmende tall
Tidligere denne uka holdt statsminister Erna Solberg pressekonferanse, og der kom det fram at regjeringen ikke har noen prognoser for den økende arbeidsledigheten. Nå har omlag 300.000 meldt seg ledig, og tallet er ventet å stige ytterligere.
– Jeg syns det er skremmende. Har de ingen prognoser har de heller ikke noe grunnlag for å vite hvilke tiltak de skal sette i verk. Da kan beslutningene bli veldig vilkårlig, sier Rugås.
Oljefondet har siden koronakrisens utbrudd tapt seg 1300 milliarder kroner i verdi, og tiltakene regjeringen kommer med er allerede varslet å ville koste hundrevis av milliarder. Pengene tas fra Oljefondet.
– Det bekymrer meg at det ikke virker som penger er et problem, slik regjeringen hiver ut tiltakene. Sett i lys av at det er kommene generasjoner sine penger, er jeg bekymret på vegne av de unge, sier Rugås.
Viktige gründere
I sin tale til folket denne uka, sa Erna Solberg også at mange bedrifter som vil gå konkurs ikke var spesielt lønnsomme før koronakrisen heller. Det tror Rugås statsministeren kan ha rett i, men hun mener de er svært viktige, spesielt i små lokalsamfunn.
– Det er mange gründere som bretter opp ermene og gjør så god de kan, og de som såvidt har klart å få det til å gå rundt står i fare for å miste livsverket sitt. De leverer et tilbud til oss og livnærer seg selv, samt at de betaler skatter og avgifter.
Vi har ikke råd til å miste dem.
Rugås har forståelse for at det er en vanskelig situasjon for alle, også regjeringen. Hun mener likevel det er viktig å finne nye alternative løsninger til å stenge ned samfunnet. Til tross for dystre utsikter akkurat nå, er hun likevel positiv for framtiden.
Infrastruktrur-prosjekter
– Folk er kreative og når krybba er tom biter hesten. Jeg er sikker på at vi finner løsninger, for vi vil alle overleve. Men at dette er et hardt slag for velferdsnorge tror jeg alle må ta innover seg, min spådom er at det er lenge til vi har en slik velferd igjen.
Økonomisjefen mener regjeringen bør sette i gang store planlagte infrastrukturprosjekter, fordi det vil gi arbeid til mange store næringer, vil gi mulighet for å sette ledige i arbeid og skape langvarig gevinst for samfunnet. Det savner hun fortsatt etter å ha sett på regjerings tiltak fredag.
– Jeg savner at de bruker penger på infrastruktur, og lokalt kunne de satt i gang Bru til bru-prosjektet. Nordland er rikt på ressurser og bedre infrastruktur vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å få disse varene og produktene ut på markedet, sier Rugås.
Fjern eiendomsskatt
Hun er glad for at regjeringen varsler at de vil ta store deler av de løpende kostnader for bedrifter, men flere av tiltakene stusser hun over. Blant annet kan hun ikke se noen gode grunner for å bruke tid på å lette på egenmeldingssystemet, og tror penger gjennom Innovasjon Norge til gründer- og vekstbedrifter vil skape mer byråkrati.
– Jeg savner garantier om at folk i arbeid får bevege seg fritt i landet om de er friske. Jeg savner at forskuddsskatt på personlige skatteytere og at eiendomsskatten fjernes for i år, for å styrke likviditeten i markedet.
– Ellers syns jeg det er veldig lite konkret. Jeg savner de større offentlige investeringene og satsinger som vil gi effekt på både kort og lang sikt. Da det sikrer sysselsetting. Hvilken effekt man får av mer uklare satsingene gjennom Innovasjon Norge er jeg usikker på. Slike prosjekter gir konkrete resultater.