ROCKEHELT. Det er neppe noen andre som har inspirert norske gitarister enn Ronni Le Tekrø i TNT. Foto: Julie Trulsvik Rasmussen
ROCKEHELT. Det er neppe noen andre som har inspirert norske gitarister enn Ronni Le Tekrø i TNT.

Gata 21:

Ikke møt heltene dine, sies det. Det er bare tøv og vas

TNT kom til Fauske med 39 års rockefest i ryggen. Det kan liksom ikke gå galt da.

Publisert Sist oppdatert

FAUSKE: Først en ørliten disclaimer her. Dette kan dessverre ikke bli en 100 prosent objektiv anmeldelse. Til det var TNT en litt for dominerende i anmelderens oppvekst.

For en som meg, oppvokst på 80-tallet, fantes det nemlig ikke noe kulere enn denne gjengen. Eller, to av dem i hvert fall. Diesel Dahl med torden bak trommene og Ronni Le Tekrø som smeltet strenger som ingen andre på denne siden av Atlanteren.

Og tenk, disse gutta var norske!

Det har gått noen år siden den gang. Men det betyr ufattelig lite når man her på Fauske, 35 år etter, fremdeles får det samme slaget i magen som den gang. For det er ingenting som tyder på at tiden har gått fra TNT.

Det har vært noen utskiftinger av mannskap på veien, men det er ikke alltid til det verre. Foruten Diesel Dahl og Le Tekrø består TNT i dag av Ove Husemoen på bass, og spanske Baol Bardot Bulsara på vokal. Mange ville kanskje savnet både Morten "Morty Black" Skaget og Tony Harnell fra glansdagene på 80-tallet, men faktum er at Husemoen og Dahl sammen bygger et grunnfjell som knapt noen kan matche.

Når i tillegg spanske Bulsara hviner som en Starfighter på vei ut over Vestfjorden, er det bare én mann igjen som eventuelt kan ødelegge festen.

Prøv å gjett om det er Ronni Le Tekrø? Svaret på det er nei. Nei, nei, nei.

Det virker ikke som om mannen vet om at han er blitt en anelse eldre enn da fingerresponsen skulle være på topp.

Det er ikke mange gitarister der ute som kan si med hånden på hjertet at de har en sound og spillestil som identifiserer dem for lytteren umiddelbart. Men det kan Ronni Le Tekrø.

Han spiller minst like bra som da skivene ble spilt inn, og har respekt nok for fansen til å gjenskape sine ikoniske soloer til perfeksjon. Det finnes nok av de store stjernene der ute som fullstendig ramponerer sin egen musikk med nye, og langt dårligere soloer enn de lagde først.

Dette var en stor opplevelse rett og slett. Her på Fauske, hvor kassetten med Tell No Tales-albumet ble spilt til kassettspilleren spiste den opp med stor apetitt.

Er det noe å utsette på denne konserten da? kanskje, men jeg er ikke i stand til å identifisere det.

Så, dette var en åpenbar sjuer på terningen. Men jeg skal legge to av de poengene på min egen kappe, så det er minst en femmer.

I kveld er vi alle Rulers of the ocean, kings of seven seas!

Powered by Labrador CMS