I bakevja til Bodø

Onsdag satt jeg på bakerste benk i en smittesikra kirke på Skjerstad og var gjest på avslutningskonserten til sommerfestivalen «Fra Jonsok til Olsok» langs Kulturveien.

Det var ingenting som minnet om at jeg befant meg i det noen omtaler som «i bakevja» til Bodø denne onsdagen. Tvert imot – jeg satt «in the centre of the universe».

På rekordtid har fem kulturengasjerte ildsjeler bevist en gang for alle at vi løfter best når vi løfter i flokk! I minnet av Kåre Johs Brekke har sommerfestivalen oppstått i ny drakt. Innholdet gjennom festivalen har vært imponerende variert, og bærer med seg løfter om en spennende fortsettelse. Ikke visste jeg at vi har et flygel som selveste Grieg har spilt på i nabolaget!

På åpningskonserten trakterte Bjørn Andor Drage tangentene med en ømhet og profesjonalitet som den gamle komponisten ville nikket anerkjennende til.

Å nikke anerkjennende, det gjorde også de fremmøtte gjestene, både til Kristian Kroksletts sang, Gunnar Høgsets trombonespill, Ingrid Liens takketale og Grete Høgsets iver, glød og gode servering.

Det hersket en følelse av storhet i «romanserommet» Kåre Johs skapte for nettopp slike konserter, det var høyt under taket og talentene fikk plass. Det var noe nytt for meg.

Hilde Nilsen Brekke gjorde også et sterkt inntrykk med sin sang på åpningskonserten på
Brekke gjestegård.

Å sitte helt stille, med øynene lukket og la følelsene bli skapt av omgivelsene. Det anbefales.

I den innholdsrike bakevja til Bodø har det skjedd mye i sommer! Ildsjelene har laget arrangement som har invitert og inkludert alle, uansett alder og interesser. Det har vært både bokbad, gammeldans, pop-up band med flere opptredener, hagevandring, historisk vandring og smaksrike opplevelser fra damene langs Kulturveien.

Det er også noe nytt for meg. Hvor viktige tradisjonene er – og hvor mye nytt vi kan skape sammen med det gamle.

På familiedagen på Kvikstad kunne man i tillegg til å høre historier og møte vikingen Raud den rame, gestaltet av den evig ivrige Randolv Gryt smake på lefser og bøter fra Bakeverkstedet Salten. Det er mye god smak og lærdom i tradisjonene.

På sekstitallet kjørte en lastebil kalt «melkeruta» rundt i vårt nabolag. Med plass til seks passasjerer og et stort lasteplan for melkespann måtte stødige sjåfører finne frem til fjøs og sæter på kronglete veier for å hente melka som skulle til meieriet.

I år var det ikke melk på lasteplanet, men sjåføren var heldigvis like stødig som på sekstitallet.

I år var det storslåtte musikalske opplevelser som fant veien langs Kulturveien. Bodø trombonekvartett, nystartet i anledning sommerfestivalen ga mine sambygdinger muligheten til å oppleve kortreiste musikkopplevelser i en hage i Misvær, utenfor sykehjemmet, på bygdetun på Støvset, utenfor samfunnshuset i Breivik og til sist i Skjerstad kirke.

Konseptet med kortreiste konserter på melke-
ruta er så kult at jeg regner med det blir en av satsningene til «Bodø 2024». Det er når man får litt ro sjela - i bakevja - at magiske ting skapes.

Avslutningskonserten ga meg en opplevelse jeg aldri før har hatt. Jeg har alltid hatt dyp respekt for kirkeorglet og er kommet i en alder hvor det er flere begravelser enn bryllup på besøkslista mi.

Det er nok med på å farge følelsene mine når jeg hører orgelet setter i gang.

På årets olsokdag fremsto kirkeorgelet som noe helt nytt for meg! Et variert program hvor orgelet skapte nye følelser i samspill med flygel, tromboner, sang og gitar! I det øyeblikket Finn Robert Olsen dro over gitarstrengene sammen med supertalentet Henrik Beckstrøm og Bjørn Andor Drage var jeg solgt.

Det ble høyere under taket, optimismen boblet og vissheten om at vi også i bakevja kan skape magiske opplevelser var komplett.

Så takk kjære ildsjelkollegaer! Din flamme forsterker min!

Linda Sandåker er bosatt i Misvær, 45 år, er heltidsmamma til Jonatan (15) og India Elen (12). Jobber i Raise-gruppen, og pusser opp familiegården i Misvær. Sitter i FAU ved Misvær skole og i kommunedelsutvalget i Misvær og Skjerstad.