Hvorfor skal vi føde flere barn?

Det mange husker aller best fra nyttårstalen til Erna Solberg er oppfordringen til oss om at vi må få flere barn.

Spøkefullt og med glimt i øyet sa vår statsminister at hun ikke trengte å gå nærmere inn på hvordan dette gjøres.

Dette ble det naturligvis en del reaksjoner på, for hvorfor går egentlig fødselstallene ned? Ja, dette skal regjeringen sette i gang en utredning for å finne svar på hvorfor norske kvinner velger å få så få barn.

Fødselstallet ligger på 1,6 barn per kvinne i Norge, og vi ligger under både Sverige og Island, eksempelvis. I 1970 var det på 2,5 barn per kvinne, men dette tallet sank raskt ned til under to det året jeg ble født, altså 1975. Da var tallet 1,98. Det svingte opp og ned etter det og i 2009 fikk kvinner var det oppe på 1,98 igjen før det gikk nedover.

Det har haglet med meningsytringer og artikler om temaet. For det fleste er det kjent at mange kvinner venter med å få barn. Høyere utdannelse er nok en årsak, trygg økonomi kan spille inn. Eller kanskje drømmemannen bare ikke dukker opp. For det viser seg at vi også blir gamlere før vi flytter sammen i etablerte forhold.

Min mamma skilte seg ut. Da jeg begynte i 1. klasse så var hun eldre enn de fleste andre mammaer i min klasse. Hun var 30 år, mens gjennomsnittsalderen til førstegangsfødende i 1971-1975 var 23,4 år. Jeg husker ikke om jeg la merke til det, men hun rådet både min søster og meg til ikke å etablere oss for tidlig. Lev livet litt først, var hennes anbefaling. Vi gjorde det, men ventet ikke like lenge som henne.

Barn koster, ungdom koster enda mer. Barnetrygda har stått stille i årevis, og selv om den økte litt i år så har så øker også barnehageprisen til sommeren, og SFO-prisen. Det blir interessant å høre hva regjeringen finner ut. Men jeg tror ikke det blir store overraskelser.

Jordmor Siri Von Skog har nettstedet Altformamma.no og hun ble intervjuet nylig i Nettavisen om hva hun tror nedgangen skyldes.

- Det har ikke vært verdsatt å være hjemmeværende mor på veldig lenge. Vi er oppdratt til å være selvstendige, kvinner skal ut i arbeidslivet og da er det ikke så rart at det blir færre barn, sier jordmoren.

Hun legger også til at det kanskje blir underkommunisert hvordan fruktbarheten går ned når man venter med å få barn. Og at flere blir avhengig av å få hjelp til å bli gravide, såkalt assistert befruktning. Cirka 2.000 av barna som kommer til årlig i Norge har måttet få starthjelp i befruktningsprosessen.

Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin og overlege ved Kvinneklinikken, og fødselslege Thorbjørn Brook Steen mener i samme artikkel at «foreldrepengeordningen er bygd for 50-åringer i godt betalte jobber. Yngre kvinner uten lønnsarbeid blir diskriminert.»

Det kan nok være noe i det ekspertene sier. Det er ikke morsomt å bli gravid om man ikke har fast jobb eller er selvstendig næringsdrivende og det så vidt går rundt. Engangsstønaden gjorde et lite hopp i år den også, men man kan jo ikke leve av 83.000 kroner alene.

Livet forandrer seg etter man får barn og må rekke barnehage, SFO, prestere på jobb, holde huset i tipptopp-stand, lage hjemmelaget mat fra grunn, være sunn, trene, være sosial og selvrealisere seg på toppen. Mange finner ut at dette regnestykket ikke går opp. Da holder det kanskje med ett barn.

Nylig stilte en av mine venner på Facebook spørsmål om hvorfor vi må føde flere barn. Hun nevner hun har god utdanning men sliter med å forstå at vi i Norge skal få flere barn, jobbe mer, ha økonomisk vekst, samtidig som at globalt så er det overbefolkning som er en trussel og at vi må få ned forbruket og veksten. Kan noen forklare sammenhengen, spør hun.

Nei, det er jammen ikke enkelt å forstå sammenhenger. For når isbreene blir borte og havnivået stiger, isen på polene forsvinner, og vi frykter en klimakatastrofe. Hvorfor skal vi da føde barn til denne verden i det hele tatt?