Verdensdagen for psykisk helse har kommet og gått, og årets tema var å gi tid. Temaet går rett inn og berører hverdagen vi lever i. La oss sjekke ståa på en helt vanlig tirsdag.

Alarmen ringer klokka alt for tidlig. En ny dag venter. Noe av det første du gjør er å sjekke mobilen. Har det skjedd noe nytt mens du sov?

Frokosten inntas. Kaffekoppen tømmes for å få i gang hjulverket. Kanskje du drikker med venstre hånd fordi du har mobilen i den høyre?

Tidlig møte på jobb. Dere har sittet i tjue minutter, og du føler deg rastløs. Under bordet sjekker du mobilen. Scroller raskt over det som har hendt mens du var borte.

Du legger den fra deg, og fokuserer på møtet i femten nye minutter. Så ser du mobilen som ligger foran deg med sort skjerm. Det blinker et varsellys. Du sjekker kjapt.

Lunsj. Dere sitter tre-fire stykker sammen og spiser. Du forsøker å henge med i praten. Det blir to skiver og tre ganger scrolling på telefon.

Ettermiddag og mobilen følger deg hvor enn du går.

Kvelden kommer, du legger hodet mot puta, og det siste du gjør før du stikker til drømmeland er å sjekke ståa på telefonen.

Gjennomsnittet? De fleste nordmenn sjekker mobilen sin 150 ganger hver eneste dag. Det er helt sant. Det har blitt normalen. Hjernen elsker belønning, og den digitale verden vi lever i trigger belønningssystemet vårt med pling og varsler, lys og likes.

Det er noe betenkelig over en markering av verdensdagen for psykisk helse som retter fokus mot vår økte skjermbruk, vår manglende evne til tilstedeværelse og hvordan våre relasjoner og vår helse kan bli negativt påvirka av konstant input og øyne som aldri møtes.

Samspillet med det nyfødte barnet kan ta skade av skjermbruk, og flere har tatt til orde for at skjermbruk kan være en stille form for omsorgssvikt. Foreldre er ofte verst. Søvn virker direkte inn på helsa vår. Rekordmange barn får sovemedisin. Søvnproblemer kan skyldes skjermbruk, både hos voksne og barn. Et helt annet område er sikkerhet. Mobilbruk kan føre til flere ulykker, særlig knytta til
trafikk.

Den digitale revolusjonen har radikalt endra måten vi løser samfunnsoppgaver på, og med ord som trygghetsalarm, kokevakt og redusert søppel må vi være klar over at utviklinga har mange positive sider.

Men det krever noe av oss. Bevissthet, regulering, måtehold og selvkontroll. Å forsøke å få med seg det som skjer og multitaske kan føles nødvendig fordi du ønsker å være effektiv. Likevel kan det skade helsa vår, for hjernen er ikke bygd for å løse flere oppgaver på samme tid. I tillegg kan kvaliteten på det vi gjør bli dårligere fordi vi er mindre fokusert, og slik kan det også gi en følelse av mindre mestring.

Gi tid.

Å være tilstede, og gi av ditt nærvær til et annet menneske er noe av det fineste vi kan gi i dag. Å gi tid handler også om å være oppmerksomt tilstede, og slik være mer årvåken og observant. Da kan vi lettere få med oss om noen andre har det tungt.

Vi må gi tid til barnet så det får utvikle seg i eget tempo.

Vi må gi tid til ungdommen til å selv finne ut hvem han eller hun er eller vil være.

Vi må gi tid til den nye arbeidstakeren for å bli kjent med kulturen og lære å mestre oppgavene.

Vi må gi tid til den nye i nabolaget som ikke kan de uskrevne reglene.

Vi må gi tid til hverandre for å vise at vi bryr oss.

Vi må gi tid til å lytte til hverandre og ikke bare haste videre når vi spør hvordan det går.

Vi må gi tid fordi vi ønsker å gjøre en forskjell.»

Dessuten må vi gi tid til oss selv.

Vi har alle en psykisk helse, og hvordan vi prioriterer vår tid får betydning for hvordan vi har det innvendig. Har vi det godt med oss selv, er det også lettere å være et positivt bidrag til flokken.

Døgnet har 24 timer. Vi bør ha en sunn balanse mellom aktivitet og hvile. Det nytter lite å slenge seg på sofaen for en liten cowboystrekk dersom du bruker tida på å svare på e-post.

Vet du hva jeg skal gjøre? Installere en app som følger med på hvordan jeg bruker mobilen, og som varsler dersom den går over verdiene jeg ønsker. Det er riktignok enda en dings som ber om å få fokus, men kanskje den får meg ned til 100 ganger om dagen. For jeg er neppe noe bedre enn gjennomsnittet. Er du?