Hvis du ikke kan være på sjøen uten å drikke, kan du like godt holde deg på land

Det er ikke bare enkelt å være til sjøs når det ruller som mest i dønningene. Men det skal sies at det ofte ruller mer enn det må for enkelte av oss.

Det er ikke alt jeg er enig med Kristelig Folkeparti om. Det meste de har å komme med av innstramminger i alkoholpolitikken, synes jeg er i overkant strenge.

Men på ett område synes jeg de snakker fornuft. Når de vil gå inn for å begrense hva som er lovlig alkoholpromille for de som fører båt.
I disse dager forhandles det for fullt om en regjeringsplattform som skal inkludere Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Inn i disse forhandlingene kom blant annet Krf med et ønske om å redusere dagens promillegrense til sjøs fra 0.8 til det samme som på land, som er 0,2.

Men, dette blir blankt avvist av de potensielle regjeringspartnerne.
Det er lett å være prinsipielt enig om at det bør være lov å ta seg en ankerdram eller to for den saks skyld.
Sånn har det vært i alle tider, og da burde det jo nesten kunne forbli sånn i framtida også?

Vel, det er ikke så vanskelig å finne andre saker som virker selvsagte i dag, som var mer enn godt innarbeidet før.

En av de mest åpenbare er det til og med Krf som står for.
Det var mange som ble forbanna da daværende helseminister Dagfinn Høybråten sørget for å få innført røykeloven tilbake i 2004. Da skulle alle serveringssteder være røykfrie, og samfunnet har knapt sett seg tilbake siden den gang.

Det er riktignok mange flere som snuser, men det er en annen debatt.

I dag er det helt utenkelig at man skulle sette seg ned med en sigarett inne i offentligheten, men det er tross alt ikke mer enn 15 år siden det ble forbudt.

Når ideen er god nok, går tiden fort. Noe liknende burde bli gjort på sjøen.
Problemet er ikke at man vil innskrenke folks rettigheter, men gjøre en bra samfunnstjeneste. Det er nemlig slik at et ikke ubetydelig antall av ulykkene langs den norske kysten skjer på grunn av alkohol.

Både drukning og kollisjoner er overrepresentert av de som er påvirket av alkohol.

Det mest kjente av dem i fjor, var tidligere eliteløper på landslaget, Vibeke Skofterud. Da hun omkom i en vannskuterulykke i sommer, hadde hun alkoholpromille i blodet.
Å slå fast om det har noe som helst å si for at hun traff land i stor fart, vil selvsagt bare bli spekulasjoner.

Men om muligheten for det er til stede, burde det være et eksempel til å prøve å ta lærdom av.
Forslaget om å gjøre noe med grensa for hva som er tillatt å drikke på sjøen, møter motstand av noen merkverdige grunner.

Den ene er at det ikke er nok kapasitet i politiet og annen myndighet til å gjennomføre kontroller.
Ok? Så hvis vi ikke har folk langs veiene i Finnmark, så er det bare å leke autobahn så mye de vil?

Det er et tullete argument. Har man ikke ressurser, så får de settes av.

Når det kommer til å kontrollere, uansett hva det skal være, så er det jo nettopp det at det er en sjanse til å bli kontrollert som er hele den «avskrekkende» effekten av tiltaket.
Det er på tide å tenke seg om. Være ansvarlige og ta det rette valget, for de som ferdes på havet og de som er glade i dem.

For å si det enkelt. Hvis du på død og liv MÅ drikke for å være på havet, så kan du heller holde deg på land.

At det skal være en forskjell på hvor edru du er bak rattet i en bil og en båt, er rett og slett absurd.