Hva med barn og unge?

Barn og unge har i perioder hatt hjemmeskole, begrenset med tilbud på fritiden og mindre sosialt liv.

Etter det jeg har fått med meg, er det de eldste ungdommene som har hatt mest hjemmeundervisning. Jeg kan ikke la være å tenke på hvor mye de går glipp av når det gjelder det sosiale - arrangementer og aktiviteter. Det er selvsagt ingen menneskerett å dra på fest eller feire russetida, men de mister et trinn i utviklingen som menneske.

På hybler rundt om i landet sitter studenter. Noen av dem er inne i sitt andre studieår der de følger store deler av undervisningen via internett. På grunn av koronarestriksjonene er det flere steder slik at de ikke kan være på selve universitetet eller høgskolen de går på, men må sitte på hybelen eller på gutte- eller jenterommet hjemme hos foreldrene.

Noen av dem snakker kanskje ikke ansikt til ansikt med andre folk i løpet av dagen heller. De årene jeg studerte var det få dager jeg ikke var i lag med studiekameratene mine. Om det var helg så treftes vi gjerne da også.

Folkehelseinstituttet har gjort en undersøkelse av studier i OECD-land som omhandler konsekvensene pandemien og samfunnsnedstengingen har hatt på barn og unges liv og psykiske helse. De så at det jevnt over var en utbredt følelse av ensomhet blant spesielt ungdom. Både jenter og gutter i Norden følte at de hadde lavere livskvalitet enn før pandemien.

Karl-Inge Borgen er rektor på Vestmyra skole, den største skolen på Fauske. Han frykter de konsekvensene koronapandemien kan ha på den psykiske helsen til barn og unge.

- Jeg tror vi får en del senvirkninger av dette året som vi ikke skuer ennå, sier han.

Borgen tror at enkelte elever ikke kommer tilbake til skolen i det hele tatt. De har funnet ut at det er greit å holde seg hjemme, og det skal mye til for at de kommer ut av den trygge hulen sin igjen. Kanskje handler det ikke lenger bare om smittefrykt.

Jeg skjønner godt om folk begynner å bli lei etter dette året, men det er som Karl-Inge Borgen sa i Saltenposten: - Vi har ikke noe valg.

Akkurat nå er vi opptatt av å begrense smitte, rulle ut vaksiner til risikogrupper og gjøre det vi kan for at pandemien skal få minst mulig konsekvenser. Samtidig tror jeg det er viktig at man følger opp barn og unge enda tettere. At det jobbes med forebygging og at de mulighetene som finnes for at de skal kunne være sammen med andre og i aktivitet utvikles.

Vi hører at næringslivet kan søke om tilskudd eller kompensasjon tilknyttet korona, men jeg har ikke hørt at det finnes noe pott beregnet på tiltak for barn og unge. Hvis det stemmer at det ikke eksisterer, er det kanskje en idé å opprette. I tillegg burde man forsterke skolehelsetjenesten og psykiatritjenesten for barn og unge. I noen kommuner har omprioritering av personell gått utover nettopp barn og unge sin skolehelsetjeneste.

I en stor undersøkelse fra UNICEF Norge før jul, gikk det fram at over 40 prosent av ungdommene ikke hadde noen å snakke med koronasituasjonen om. Samtidig reagerte de unge på at regjeringen i mai åpnet utesteder med alkoholservering, mens fritidsaktivitetene for barn og unge fortsatt måtte holdes stengt.

UNICEF mener at barn og unge har betalt en høy pris under pandemien. Jeg er redd for at den prisen kan bli enda høyere dersom man ikke tenker på hva som kan skje etter koronatiden.

Jeg har prøvd å google om det finnes bevilgninger beregnet spesielt på tilbud for barn og unge i koronatiden, men jeg finner ingen ting. Kanskje er jeg dårlig til å lete?