Hva gjør elevene i en skoleklasse 20 år etter de gikk ut? Dro de vekk fra hjemstedet, eller ble de værende?

FAUSKE: Det var overhodet ikke planen, men nå bor Fredrik Hunstad (35) med samboer og to barn hjemme i hans barndomshjem på Medås.

Det er kanskje en av de gårdene som flest barn på Fauske har et forhold til. Enten de har vært der selv, eller sammen med andre. For det er ikke et lite antall unger som har trådt sine støvler i Medås gårdsbarnehage.

Men de siste årene har det skjedd mye i husene rundt den røde låven. Familiebedriften som barnehagen var er solgt, og Fredrik Hunstad har byttet plass med foreldrene som tidligere drev barnehagen.

- Det var overhodet ikke en plan om at det skulle bli som dette nei, det kan du trygt si, ler Fredrik godt.

Mange tilfeldigheter

Men før vi ender opp igjen hjemme på tunet, er det en lang og innholdsrik reise å gå igjennom Fredriks utdannings- og yrkesliv.

Hunstad er altså vokst opp på familiegården på Medås, og etter ungdomsskolen var unnagjort, gikk han videre på elektro på Søbbesva. Derfra bar det til Bodø for å studere flyfag. Men det var ikke gjort i en håndvending.

- Jeg begynte faktisk på skolen etter at den hadde startet opp. Karakterene mine var ikke de aller beste, og jeg kom inn da en annen elev hadde sluttet.

Etter to år var det på tide å skaffe seg lærlingeplass, og alle flyselskapene i Norge ble forsøkt.

- Jeg hadde egentlig tenkt å prøve å skaffe meg en plass i SAS eller Braathens, men det var ikke så lett. Så da søkte jeg som flytekninsk lærling i forsvaret i stedet, forteller Fredrik.

En karriere

Det skulle bli begynnelsen på karrieren som nå har kulminert med jobben som systemoperatør i 330-skvadronen i Bodø.

- Jeg dro til Kjevik ved Kristiansand og tok befalsskolen der. I tillegg tok jeg allmenfaglig påbygging, og ble da flysystemmekaniker på F-16 jagerfly.

Da bar det til Bodø, hvor han jobbet fram til 2010.

- Jeg ble litt rastløs egentlig, følte på mange måter at jeg hadde fått oppleve det jeg ville med å jobbe med F-16. Det hadde blitt både baksetetur og vært på øvelse i Las Vegas, så jeg var åpen for å prøve noe nytt, sier Fredrik.

- Jeg hadde ingen drøm om at jeg skulle ende opp som flygende personell, men ble litt rastløs av å gå i hangaren å drive med ettersyn og en vanlig 9-16 jobb.

Til Rygge

Da ble det en åpning som systemoperatør på forsvarets Bell 412-helikopter, og den jobben fikk han. Da bar det til Fredrikstad, og noen år med flyging der.

- Gjennom den tjenesten fikk jeg også vært flere runder i Afghanistan, så jeg fikk oppleve mye i den tida.

Men siden 2015 har Fredrik hatt jobben han har i dag, nemlig som systemoperatør på Sea King-helikopter.med base i Bodø.

Givende

Det er en jobb han ser for seg å beholde en stund. For det er noe helt spesielt med å være med på å utføre den jobben som redningstjenesten gjør.

- Det er en spennende jobb med tanke på at du aldri vet hva som skjer på neste vakt. Det er veldig givende å få hjelpe folk som trenger det også. Til forskjell fra forsvaret hvor man trener på det man ikke vil skal skje, er det å jobbe i 330-skvadronen skarpe oppdrag hver eneste dag. Jeg trives veldig godt, og ser ikke for meg å slutte med det første, sier Fredrik Hunstad.

Familien hjemme

Men reisen har ikke gått alene. Sammen med samboer Eirika har Fredrik fått to barn, og det var også litt av grunnen til at de flyttet nordover igjen fra Fredrikstad.

- Vi var godt etablerte der, men begynte å kjenne på at det var langt hjem til familie og venner. Men det var ikke en plan om at vi skulle flytte nordover, det var noe vi kom til etter hvert. I tillegg ble vi redde for at størstemann skulle begynne å snakke østfoldsdialekt, sier han og ler godt.

Til Fauske

De flyttet hjem til et hus i Tverrå, og det var heller ikke noe som var en del av planene.

- Om vi skulle nordover, så tenkte jeg at det måtte bli Bodø. Det var det minste man kunne gå med på av by, men det ble ikke slik heller. Vi kom ikke bare til Fauske, men rett i nabolaget hjemme også.

Etter hvert ble det også til at de ble spurt om å ta over hjemgården på Medås. Det kunne de saktens, men det ble litt langt unna huset de bodde i. Da ble det til at Fredrik og Eirika byttet plass med hans foreldre, og da gikk det som det gikk.

- Da satt vi her da, i barndomshjemmet mitt, ler Fredrik.

- Jeg er heldig

Selv om han har vært mange steder verden rundt, er Fredrik glad for at han i dag er akkurat der han er.

- Jeg er veldig heldig og takknemlig for å kunne jobbe med det jeg liker og at vi også kunne ha gården. Det føles som vi er en bra plass i livet nå. Har fått det som vi vll her nå.

De driver gården som en besøksgård på Medås, og har samarbeid med barnehagen selv om den ikke er familieeid lenger.

- Vi håper å kunne få mange til bruke tilbudet vi har, sånn at flere kan komme på besøk og oppleve gården her, sier Fredrik Hunstad.