Her nyter ekteparet roen og naturen - og blir skremt av rypa

GRADDIS: - Vi har nå ikke så mye å by på. Det kom jo litt brått på, dette her, smiler Bjørg og setter seg ved stuebordet.

Bordet er fylt av kjeks og fyrstekake, som ekteparet Gunnar og Bjørg har tatt med seg opp til hytta. De serverer kaffe og småkaker for anledningen.

Over 60 hytter

Vi er halvveis inne i hyttefeltet i Graddis. Der ligger familien Nordås' ferieparadis. Det tar omtrent 20 minutter å gå fra det såkalte «Eikekrysset», ved innkjøringen til Skaiti, til familiens hytte. Og hyttefeltet fortsetter enda 20 minutter innover i fjellet.

- Det er et stort område. Stien går rett forbi her. Så når vi er ute om dagene, så treffer vi jo og prater med folk som går forbi, sier Gunnar.

- Det er bare koselig. Er vi i vinduet, sitter vi og ser. Det er jo artig å se folk, føyer Bjørg til.

- Er dere ofte her?

- Ja, vi er ganske mye her, konstaterer Gunnar.

- Ja, når det begynner å bli ordentlig sommer. Jeg er ikke glad i skiene lenger, så om vinteren blir det lite. Vi blir jo mer redd for å falle jo eldre vi blir, humrer Bjørg.

(Saken fortsetter under bildet)

Deres andre hjem

Til daglig bor ekteparet i hjertet av Rognan. De har alltid hatt et lite ferieparadis å trekke seg tilbake til. Til høsten er det 20 år siden de kjøpte hytta. Før det hadde de campingvogn nede ved fjellstua i Graddis.

- Vi var ute og gikk tur på høsten. Så hadde vi vært og gått mot Skaiti og kom tilbake bortover her. Da hadde vi allerede begynt å prate om at vi hadde lyst på hytte og begynte liksom å bli ferdig med campingvogn. Og så var vi innom hos noen venner her borte, og så sier vi at vi kunne tenke oss til ei hytte her oppe. Da sier han at det er ei hytte til salgs her. Og da gikk det bare et par uker, så var den vår. Men den så ikke sånn her ut, forteller Gunnar.

Mye historie

Med tiden har det skjedd mye med den vesle hytta. Den er bygget i 1964, men har siden da blitt bygget ut litt etter litt.

- Hun som eide den da brukte den ikke så mye lenger, og hytta hadde stått tom i mange år. Hun hadde vært enke i elleve år. Det var Bodø-folk, beretter Gunnar videre.

- Dem kalte den for Bodøgård-hytta. For det var Bodøgård som eide den. Først bygde vi to soverom, så bygde vi resten neste trinn, forklarer Bjørg.

(Saken fortsetter under bildet)

Mislykket terrasse

«Resten» er altså en utvidelse av stua og et lite baderom. Det er selvsagt ikke innlagt vann i hytta, så toalettet er et utedo inne. Der ekteparet sitter og forteller om hytta, i den nyeste utvidelsen av stua, var det en gang en terrasse.
- Jeg så jo for meg at vi skulle ha kveldssola, så derfor laget jeg en terrasse. Men buskene var i veien, så det ble aldri noen kveldssol her, ler Gunnar.

Så det ble aldri til at de brukte terrassen. Og plutselig fikk de et barnebarn, som begynte å være mye på hytta sammen med bestemor og bestefar. Da syns de at stua begynte å bli litt liten og derfor kom utvidelsen av stua.

(Saken fortsetter under bildet)

Elektrisk dugnad

For tre år siden fikk de strøm, da Junkerdal tollsted flyttet opp til grensen. De behøvde strøm og da ble det rimeligere å ordne elektrisitet til hyttefeltet. De aller fleste hytteeierne slang seg på og med en skikkelig dugnad la de strømkablene til hyttene selv.

Det har vært mye jobb med hytta. Også mye jobb med grunnen av hytta. Spesielt det første året etter at paret overtok.

- Første sommeren var helt voldsom, men det gikk nå det også. Da var vi jo yngre. 20 år yngre. Og hadde masse gode venner. Det var litt sig i hytta, så vi måtte jo lage nye pæler og alt, forklarer Gunnar.

Stille område

På bordet står det ei innkjøpt fyrstekake, som Bjørg tar jomfrubiten på. Gunnar byr undertegnede journalist på et stykke.

- Jeg pleier som regel å lage selv, sier Bjørg og smaker på den.

- Den er ikke riktig så god som mor si, smiler Gunnar.

(Saken fortsetter under bildet)

På hytta får Bjørg og Gunnar være i fred når de vil det. Det er et stille område og langt mellom nærmeste hyttenabo.

- Det er så fin avstand her mellom hyttene, så vi ser jo ikke noe. Det er bare hvis folk går fram og tilbake her at vi ser dem. Og hvis vi går tur opp gjennom fjellet her. Og så er det noen stykker her som vi omgås litt med, forteller Gunnar blidt.

Strikking og tur

- Hva pleier dere å gjøre på hytta?

- Hvis jeg får ha strikkinga, så er jeg fornøyd. Men ellers går vi når vi er her. Vi har en så fin rute vi pleier å gå, svarer Bjørg.

Det er merkede løyper rundt om kring, blant annet over til Sverige over fjellet. De har et vann de pleier å gå til. Da krysser de grensen. Alep, heter det og de bruker omtrent en time dit.

- Vi går veldig mye og vi kan bestemme selv hvor langt vi vil gå. Det er fantastisk fint turterreng, spesielt om høsten når det er så fine farger i lynget, legger Gunnar til.

(Saken fortsetter under bildet)

Rikt dyreliv

I fjellet er det er rikt dyreliv og paret vet at det finnes jerv og bjørn i området. De har likevel aldri sett noen.

- Det er koselig når man kommer hit og rypa sitter og kakler ved siden av hytta, smiler Gunnar ut av vinduet.

- Nåja. Den skremmer oss nå bra når vi går tur, for du vet at du ser den jo ikke. Den bare skvetter opp, ler Bjørg.

Rømmer fra mygga

Om kveldene sitter de mye ute og brenner bål. Og så har de solen til langt utpå kvelden. Den går ned en tid etter klokken 23 på kveldene når det er sommer. Og det er bare å fyre bål, så blir ikke mygga så plagsom.

- Det er nå 14 dager den står på for det verste. Men det er mange som ikke bruker hyttene sine når mygga og kleggen står på som verst. Det har nå skjedd at vi også har rømt. Den kan være besett her, forteller Gunnar.

- Vil dere si at dette er deres ferieparadis?

- Ja, vi trives nå iallfall her. Det er så godt å komme hit, sier Bjørg varmt.

- Det er her vi bruker mest, tid utenom hjemme. Å sitte ute her når det er helt stille, vi bare sitter der og nyter stillheten og bålvarmen, og prater litt forsiktig og lar tankene flyte, det er alle tiders. Skuldrene kommer i alle fall ned.