Hentet opp kaviar på glass fra Beiarfjorden

I fjor høst senket firmaet Cibus Maris Norway AS en rekke kasser med kaviar fra rognkjeks ned i fjorden for lagring og modning gjennom vinteren. Torsdag var tiden kommet for å hente opp resultatet etter vinter-oppholdet i en nordlandsfjord, nord for polarsirkelen og under nordlysets flagrende faner.

”Skattejakt”

Glassene med kaviar ligger langt ute i Beiarfjorden, tre kvarters gange fra Tvervik. En service-katamaran fra Kvarøy Oppdrettservice på Helgeland r leid inn for anledningen.

Båten er lastet med representanter fra kommune og næringsliv i Beiarn, samt et flertallig pressekorps og TV2.

Grunnen til denne ekspedisjonen i Beiarfjorden er fiske etter rognkjeks, eller rettere etter rognkjekskaviar, en slags skattejakt med andre ord.

Tre typer

Bak forsøket står Cristian M. Sæther som er daglig leder i firmaet
Cibus Maris Norway AS i Sandnessjøen. Firmaet er allerede etablert i Beiarn i Beiarvekst hvor tre forskjellige typer kaviar produseres under betegnelsen CIMŌRAE Nordlyskaviar.

CIMŌRAE betyr «Nordlysmat fra havet» på latin.

Verdifull

Cristian M. Sæther forteller at det er verdier for to millioner kroner som ligger ute på fjordbunnen

Totalt ligger det to tusen glass til en pris på tusen kroner per glass. Glassene ligger i syv kasser som er lagt ut i stjerneform på rundt 30 meters dyp.

Tre typer kaviar

- Hvordan oppsto denne ideen, spør vi.

En smilende og sprudlende Cristian forteller med stor innlevelse at han er en gründernatur og at han er den eneste i verden som lager kaviar av rognkjeks uten kunstige tilsetningsstoffer.

- Fra før produserer vi tre
typer rognkjekskaviar her i
Beiarn, CIMŌRAE Nordlyskaviar Original, CIMŌRAE Nordlyskaviar Rosé, og CIMŌRAE Nordlyskaviar Mild. En fjerde type vil gjøre kaviarfatet perfekt. Nå er jeg spent som en unge på juleaften om vi finner igjen alle glassene med rognkjekskaviar som vi satte ut i fjor høst, sier han.

Søket starter

Beiarns ordfører, Monika Sande deltar på ekspedisjonen. Hun er også spent.

- Det er jo artig dette her, sier hun

Så begynner søket etter kassene med rognkjekskaviar. Fra et punkt inne på land lokaliseres det omtrentlige lagringsstedet.

Etter litt kjøring frem og tilbake i hjelpebåten lykkes det å få fatt i linen som fører ned til skatten. Imidlertid sitter den fast i et eller annet, og det er bare forankringskjettingen som følger med opp.

Undervanns-kamera

- Litt av et eventyr, rene galskapen, utbryter Cristian M. Sæther og ler.

Nå er gode råd dyre, bokstavelig talt. En ROV med undervannskamera heises ut i fjorden og et undervann-søk begynner. En lett nervøs spenning sprer seg på dekket av katamaranen. Noen øyer følger kabelen til ROV’en, mens andre titter opp mot broen der bildene fra ROV’en kommer inn.

Plutselig springer døren opp og Cristian stormer ut med tommelen i været og roper: ”Den første kassen er funnet”. Klokken er 12.05.

Fanfare

Det klappes i hendene og jubelrop høres. En kvartett fra Tempo Hornmusikk i Beiarn smeller i med en fanfare. Fanfaren ”Sjurygg” (Rognkjeks) er komponert for anledningen av beiarværingen Martin Vilhelmsen og urfremføres i det den første kassen med rognkjeks-
kaviar heves.

- Alene om dette

En fantastisk tributt til et like fantastisk kaviarprosjekt.

Nå går det slag i slag. Kassen vinsjes opp fra bunnen og svinges inn på dekket. Kassen er litt medtatt, noen sprinkler er ødelagt. Men innholdet ser ut til å være på plass.

Cristian M. Sæther fisker ut et glass samtidig som han nevner at om dette er spiselig, er vi alene i hele verden om denne produksjonen.

Glasset åpnes. Litt vann har trengt inn. Det luktes på innholdet.

- Underkjent, sier en skuffet
Cristian.

Bedre kasser

Men snart er smilet tilbake og han fortsetter:

- Vi gir ikke opp før vi må. Det er enda seks kasser igjen. Mange faktorer spiller inn i et første forsøk som dette. Vi får en rekke data som vi senere kan bearbeide før et nytt forsøk gjøres.

Så senkes kroken igjen ned i vannet og etter en liten stund kommer de seks siste kassene opp i en klynge og plasseres på båtdekket. Disse kassene ser mye bedre ut enn den første.

Kaviarkonge

- Veldig, veldig spennende, disse glassene ser mye bedre ut. Dette er såpass innafor at jeg anser hele forsøket for en stor suksess. Jeg kroner herved meg selv til Kaviarkonge, sier Cristian.

- Tøff start uansett om resultatet er slik eller slik. Jeg er helt sikker på at han vil lykkes, Cristian er en kreativ mann. En kjempegod jobb er utført i og med dette forsøket, sier ordfører Monika.

En klype til tusen

Beiarns næringssjef, Bjørnar Brændmo er nysgjerrig på glassenes innhold. Han fisker ut et glass som ser riktig så lekkert ut. Derfra er ikke veien lang til at glasset åpnes forsiktig.

Glasset går rundt så alle får lukte på innholdet. Det lukter friskt av salt sjø og en anelse fisk. Og Bjørnar er ikke snauere enn at han tar ei klype rognkjekskaviar til tusen kroner glasset og putter i munnen.

- Dette var godt, dette kommer til å bli en stor suksess, smiler han fornøyd.

Smakebit

Glasset blir budt rundt og flere drister seg til en smakebit. Det smattes velbehagelig rundt på båtdekket. Cristian kommer med engangs skjeer av tre, og nå blir det ”style” på smakingen.

Og at smaken var god kan underskrives. Uten å være kjenner av kostbar kaviar føler man en ubeskrivbar smak og aroma. Kanskje går et tankestreif til de store elvene i øst. Slik må det ha smakt når de første gangen begynte å bruke rognen fra fisken stør til kaviar.

- Jobber videre

Avslutningsvis spør vi Cristian M. Sæther i firmaet Cibus Maris Norway AS hva han føler etter dagens ekspedisjon.

- Selvfølgelig er jeg litt skuffet over at vi ikke lyktes med en gang, men det er likevel en betinget suksess. Vi gir ikke opp, men prøver videre. Mange forhold kan ha spilt inn så som isfri fjord i vinter og dermed varmere sjøvann. Vi har fått mange data og som vi kan jobbe videre med ved dette forsøket. Rognkjekskaviaren skal nå testes og undersøkes i laboratorium, og så får vi se på veien videre.

Næringssjef Bjørnar Brændmo legger til: - Dette var godt, en fantastisk smak. Kanskje suksessen ikke er så langt unna.