På jakt etter Lyder Kvantolands tekster

For mange er Lyder Kvantoland et navn man forbinder med gamle sort/hvitt-bilder, spesielt med motiver fra Sørfold. Det kanskje ikke så mange vet, er at han også skrev artikler og tekster for aviser og tidsskrifter.

Noen år tilbake gjorde Halvdan Haug, et av medlemmene i Sørfold lokalhistorielag, en stor jobb med å ta vare på Lyder Kvantoland sine bilder og få dem trygt levert til Nasjonalbiblioteket på Mo i Rana.

Underveis i arbeidet kom det også fram en del tekster og notater som Kvantoland hadde gjort. Det satte Halvdan Haug på ideen om å samle alle tekstene til Sørfold-fotografen, og som sagt så gjort.

- Bildene var tatt hånd om, men ingen visste hvor tekstene var, forteller han.

Dermed startet detektivarbeidet. På den gamle skolen på Kvarv, som historielaget eier, ble det funnet to esker med tekster som ble renskrevet.

- Der fant jeg også innholdslista som Asbjørn Lind laget da hangikk gjennom samlingen på 1990-tallet. Ifølge den kopi-lista som lå der, hadde vi bare funnet en tredjedel av materialet, sier Haug.

Den historie-interessert pensjonisten spurte mange om de visste hvor tekstene hadde tatt veien, men ingen visste noe. Etter hvert kom det fram at mye befant seg i magasinet til Nordlandsmuseet på Fauske, men hvor var resten?

- Jeg fikk et tips om å kontakte Arkiv i Nordland, og der fant jeg det som manglet. Jeg fikk kopi av alt og de hadde også scannet det, forteller han.

Lyder Kvantoland skrev for Nordlandsposten fra 1935 og i flere år. Artiklene finner man hvis man går inn på Nasjonalbiblioteket sin nettside, og der fikk Haug lastet de ned. Han fant også andre artikler om Sørfold som kan være av allmenn interesse, både fra Nordlandsposten og Nordlands Framtid. De har også fått plass i permene med Kvantoland-stoff.

- Alt han har skrevet er nå i disse permene. Både artikler, notater og annet, forklarer Halvdan Haug og viser fram en stabel av tykke ringpermer.

- Det var ikke alt som var like lett å tyde, men nå er det gjort leselig, legger han til.

Håløygminne er et tidsskrift som Lyder Kvantoland skrev for i tiden fra 1920 til 1944. Bladet kom ut noen ganger i året i Harstad.

- Da jeg tok kontakt med dem, hadde de oversikt over alle artiklene hans. Jeg fikk tilsendt alt, sier Haug fornøyd.

Blant det Kvantoland skrev, er det mye spennende stoff. Mest fra Sørfold, men også fra andre steder.

Nå er altså alle tekstene til Lyder Kvantoland samlet, totalt over 300 sider. Haug har også laget innholdslister og veiledning til stoffet. Ole Henrik Fagerbakk som er leder i Sørfold lokalhistorielag er kjempeimponert over den jobben Halvdan Haug har gjort.

- Jeg tror ikke alle forstår hvor stor jobb det er snakk om, både når det gjelder bildene og tekstene, sier han.

Men hva er egentlig motivasjonen for å bruke så mye tid på å leke detektiv?

- Det er viktig å samle tekstene. Ellers er de ikke tilgjengelig for folk, mener Halvdan Haug.

Han synes det har vært artig å jobbe med stoffet.

- Jeg gjør heller det enn å se på tv. Og så føler jeg at jeg yter tlitt til samfunnet.

Fagerbakk har også lyst til at de skal plukke ut noen av tekstene for å bruke i årboka.

- Om vi tar med to artikler i året, har vi stoff i 100 år, ler han.

- Årboka er godt likt, og vi ser at også yngre folk interesserer seg for historie, mener Fagerbakk.

De er begge opptatt av å gjøre Lyder Kvantolands tekster lettere tilgjengelig for folk.

- Vi ville ikke bare la det ligge i esker, sier Haug.

Ole Henrik Fagerbakk vil diskutere med de andre i styret hvordan de skal gjøre mer ut av tekstene.

- Neste år er det 50 år siden Lyder Kvantoland døde. Kanskje kan vi gjøre noe i forbindelse med det.

Her kan du lese en av historiene Kvantoland har skrevet ned:

Jens Pedersen var født mellom 1820 og 1830 i Lappelv. Han var bumannlapp.

En gang han var på jakt på Kvantolandfjellet kom han på to bjørner som drev og paret seg i Strømpdalen. Han lå bak en stor stein og ventet på dem til de var tett innpå ham. Da plystret han og bjørnene stoppet opp.

Jens skjøt så den største slik at den trillet nedover bakken de sto i. Den andre bykset etter og tok kjæresten i fange og ville dra den med. Imens var Jens i gang med å lade børsa på nytt, men før han var ferdig, bykset bjørnen alene opp fjellet og ble borte. Det var en stor og flott bjørn med svart pels. Jens gikk da ned til Kvantoland for å få hjelp til å dra den døde bjørnen ned.

Der høvde det seg så godt at det var et lag fra Tørfjorden der. Disse fikk han med opp om natta, så om morgenen da folk sto opp i 4-5-tida, kom de rullende med bjørnen ned gjennom fjellet, og det ble etter hvert mye folk til stede.

De tok bjørnen i båt og førte den over fjorden til Sommerset. På den tiden bodde det noen som pleide å ha godt med brennevin til slaktegildene, så nå ble det feiret. De flådde bjørnen og tok lårkjøttet så det ble mat til alle.

Da de senere kom til Bodø for å selge skinnet, spurte kjøperen hvor de hadde kjøttet? - Nei, det skulle de ete selv. Bodømannen sukket da og sa: - Nei, dere tar bjørnen selv, og vi får bare skallet.