TRIVES PÅ FJORDEN. Det er ikke mye som slår det å komme seg ut på fjorden og oppleve naturen på nært hold. Selv om høsten går det fint, når vært er så vakkert som det har vært den siste tiden. Ernst Jonassen (t.v.) og Cato Pedersen er blant de som synes vannskuteren er et herlig redskap å komme seg rundt på. Alle foto: Helge Simonsen
TRIVES PÅ FJORDEN. Det er ikke mye som slår det å komme seg ut på fjorden og oppleve naturen på nært hold. Selv om høsten går det fint, når vært er så vakkert som det har vært den siste tiden. Ernst Jonassen (t.v.) og Cato Pedersen er blant de som synes vannskuteren er et herlig redskap å komme seg rundt på. Alle foto: Helge SimonsenGØY. Cato Pedersen er en drever sjåfør på vannskuter, og viser hva som bor i den han eier.ENORME KREFTER. Bak dette styret er det bare å holde seg fast når gassen trykkes i bånn. Toppmodellen til Sea-Doo har 300 hestekrefter, og er god for langt over 100 kilometer i timen på vann.

En frihet som må oppleves

Å kjøre vannskuter i Norge, har ikke vært noen selvfølge. For de som har ventet lenge, er det som julaften hele sommeren.

Publisert Sist oppdatert

Klask, klask, klask...

Til tross for at jeg vet at det som kommer mot meg, gjør det i god fart, er det ikke mye lyd å spore. Det jeg hører er for det meste lyden av vann som slår mot skrog.

I det Ernst Jonassen passerer, kommer en jevn motordur, men den kan ikke sammenlignes med båtstøy.

- Jeg utfordrer deg til å finne en motorbåt som lager mindre lyd enn denne. Ikke bare som har de samme fartsressursene som denne, men i det hele tatt. Det er ikke slik som det blir påstått fra mange steder, støyargumentet kan ikke brukes mot en vannskuter.

Det er lett å se at dette er noe som engasjerer mannen som er med på tur i Skjerstadfjorden.

Som forhandler av både snø- og vannskutere vil mange sikkert diskvalifisere Jonassen som meningsbærer, men faktum er at det ikke er mange som har større erfaring med disse kjøretøyene i Indre Salten.

- Det finnes mange påståtte sannheter om vannskuteren, noen stemmer og andre er bare tull. Folk burde lære seg hva som er rett før de går ut og mener ting helt bastant, sier han til Saltenposten.

For de som har vært i varmere strøk, så er det langt mer vanlig men vannskuter. Det kommer nok mye av at vanntemperaturen er litt mildere enn her i nord, men også mye av kulturen.

Vi legger snutene utover fra Rognan, og kommer raskt et godt stykke av gårde. Første stopp er vika ved innslaget til Saksenviktunnelen. Der er det ingen som plages av at vi kjører litt i ring og kjenner på hva maskineriet er godt for.

- Jeg har ofte tenkt på at denne vika kan være en plass hvor man kan holde på med litt lek og moro, i og med at det ikke er til noen form for sjenanse i det hele tatt. Folk hører ikke så mye uansett, men her er det ingen som ser det heller, sier Ernst og ler godt.

Vi bytter maskiner, og jeg overtar verstingmodellen med 300 hestekrefter under plasten. Men i likhet med den langt mindre utgaven med bare 60 hestekrefter, er det først og fremst mangelen på støy som overrasker. '

Det, og det faktum at hvis man trykker gassen i bånn, så har man 100 kilometer i timer på under fire sekunder.

På vann er det rett og slett ekstremt raskt.

- Det er absolutt en maskin som krever respekt og kunnskap for å kunne utnyttes til det maksimale. Men når man mestrer den, så er det ikke mye som er bedre å kjøre, sier Ernst Jonassen.

Han har helt rett, for på tross av at den har enorme fartsressurser, så kjennes den langt mer stabil enn sin lettere og mer moderat motoriserte lillebror.

På grunn av vekten og tyngden i skroget, er det en annen verden å kjøre denne. Vi drar raskt utover mot Tangodden, og legger bak oss en høsthimmel som bare Nord-Norge kan by på.

For de som måtte være i tvil, naturopplevelsene er enorme på denne måten. Å kjøre i sakte fart langs land er faktisk minst like spennende som det å dra av gårde i fullt driv ute på fjorden. Alle, absolutt alle inntrykk blir forsterket, både lukt, syn og hørsel.

Nok en gang må jeg dra fram det siste, for man hører knapt at vannscooteren går i det hele tatt her ute. Man må bare konstatere at teknologien, den har tatt steg framover så det holder.

Diskusjonen om frislipp av vannskutere på lik linje med båter har gått høyt og lavt det siste året. Frontene er steile, det er en sjeldent polarisert debatt. Det er ikke nødvendig, det burde være plass til alle.

Opplevelsen av vannskutere i nærmiljøet har i hvert fall ikke plaget meg, og etter en sammenkomst med lokale helter i sommer, så har jeg faktisk sett flere snøskutere på fjorden enn vannskutere.

Jeg tror at invasjonsfaren av dødspiloter på fjordene er sterkt overdrevet. Men det er sikkert mange som vil være uenig med meg i det, dessverre.
Men når alt kommer til alt, er det vanskelig å se nøyaktig hva som er forskjellen på en småbåt og en vannskuter.

Hvis det koker ned til det prinsipielle om at man skal forby det fordi det er et leketøy, så er det egentlig temmelig trist. For det er slett ikke bare et leketøy. Du kommer deg fra A til B, på samme måte som du gjør det på en motorsykkel.

Faktisk med en enda større følelse av det å være fri og velge selv, fordi veien er så utrolig mye større.

Av og til må det være lov å ha det gøy, også som voksne. Og det er akkurat det man sitter igjen med etter å ha kjørt noen av modellene som finnes på markedet i dag.

Det er gøy å komme seg ut på fjorden, uansett hva man måtte ha for å komme seg av gårde. Om det er kajakk, fritidsbåt etter vannskuter, det er mer enn nok plass til alle på havet.

Powered by Labrador CMS