Lise finner lykken i naturen

Da Lise Ailin Lorentzen var 14 år gammel tok hun jegerprøven, og siden da har hun nesten ikke lagt børsa fra seg.

Tiden som er nå er den beste tiden for Lise. Det er jaktsesong, og hver eneste fridag og frihelg brukes med våpen på ryggen.

- Jeg var på rypejakt sist helg og skal på elgjakt til helga, forteller hun med et smil.

Hun viser fram kalenderen hvor det er listet opp forelesninger på Universitetet. Men også der det er tydelig merket av når det er jakt.

- Da har jeg en og annen gulrot underveis.

Lise er sporty kledd og drikker vann. Det er viktig å hydrere seg, og kanskje særlig etter hva hun har vært med på den siste tiden. For de som kjenner henne, eller følger henne på Instagram, har de fått små smakebiter. Et og annet jaktbilde og et og annet av spektakulær natur.

- Jeg har vært med på et utrolig spennende prosjekt. Det er et av de største prosjektene innenfor jakt i Skandinavia, forteller hun.

Som ivrig jakt- og friluftsmenneske startet også Lise en blogg. Det ene førte til det andre, og plutselig var hun en av ni jegere fra fire nasjoner som skulle få være med på en 17-dagers eventyrlig reise. Turen gikk til Strandabø ved Hjørundfjorden i nærheten av Ålesund. Hjortejakt sto på planen.

Et filmteam fra Skottland, Pace Brothers, har vært med på laget og filmet hele opplevelsen. Resultatet blir til slutt tre filmer, hvor Lise medvirker i en av dem.

I tillegg har fotograf Jo Stenersen vært med på reisen.

Lise stråler når hun forteller om det hele. Akkurat som om det ikke helt har sunket inn. Hun reiste avgårde 9. september og var med på en ekstrem fysisk utfordring.

- Det har vært slitsomt. Det er et veldig krevende terreng, hvor det er rett opp og rett ned. Det går nesten ikke an å forestille seg. Det var mye klatring enkelte plasser.

- Jeg har sikkert gått ned fire kilo og fjernet mye flått fra kroppen i løpet av dagene, fortsetter hun.

Det har vært tunge tak, med mye bagasje og utstyr. Lise anslår vekta på sekken til å ha vært på rundt 30 kilo. Slikt merkes i lårmuskulaturen.

I Molladalen kom de til et område Lise beskriver som noe som er tatt rett ut fra «Ringenes Herre».

- Jeg har alltid sagt at naturen i Nord-Norge er aller flottest. Men dette området bød på noe helt spesielt.

- På grunn av været var det dessverre ikke mulighet til å jakte i området.

Været har vært varierende. Alt fra sommerlige 25 varmegrader til store mengder med regn. Lise lar seg uansett ikke skremme av ruskevær.

- Jeg er ute uansett. Det verste som kan skje er at man blir litt våt og kald, sier hun.

Fotograf Stenersen har vært med, for blant annet å fotografere for flere store leverandører innen jakt- og friluftsliv.

- Det er litt spesielt å ha et kamera i fjeset hele tiden, uten å ha kontroll på hvordan man ser ut, ler hun.

Speil er altså ikke spesielt vanlig å bære med seg i sekken. Er man på tur, så er man på tur.

- Det er ikke mye juks med disse bildene. Jeg har vaska både håret og klærne mine i elver, humrer hun.

Lise hadde aldri prøvd hjortejakt tidligere, men beskriver det som ganske likt elgjakt. Hjorten er imidlertid sky og kan lett skremmes unna.

Etter flere dager på krevende jakt ble resultatet tre skutte dyr.

- Men jeg skjøt ingen. Jeg kom dessverre aldri på skuddhold, sier hun.

- Hva er det med jakt du liker?

- Det handler ikke nødvendigvis om det å felle et dyr. Det er alle de andre små faktorene underveis som gjør hele opplevelsen. Alle bekymringer og stress bare fordufter.

Hver dag var det mange timers gange, eller kanskje man heller skal si klatring.

- Klokka mi viste mellom 30.000 og 40.000 skritt hver dag. Og enkelte områder var det så bratt at man måtte dra seg selv opp etter armene.

- Men det er artig å utfordre seg selv. Det er da man vokser.

Det er nok familiens «feil» at Lise helst springer på fjellet på en ledig dag.

- Jeg var ikke gamle jenta da jeg maste på pappa om å få bli med på jakt, smiler hun.

Og sånn har det blitt. Elgjakta tar hun sammen med både mamma og pappa på Vassbotnfjell. Det har blitt tradisjon.

- Det syns jeg er helt fantastisk. Da har vi en felles plattform.

Å skulle oppsummere en slik reise er ikke lett. Ordene som gjentar seg er fantastisk og ekstremt.

- Det har vært utrolig spennende. Og det frister absolutt til gjentakelse. Jeg har fått venner for livet etter det her, og har allerede en avtale om reinsdyrjakt neste sommer.

I påvente av neste jaktmulighet, skriver hun om opplevelsene sine på bloggen og deler mer enn gjerne litt av sin lidenskap for jakt og friluftsliv.

Nå er Lise spent på å se resultatet fra all filmingen. Fra fotografen har det allerede kommet noen smakebiter, selv om han har nærmere 40.000 bilder å gå gjennom.

- Gjennom filmene til Pace Production viser de menneskers dragning til naturen. Og jeg tror nok folk kan ha glede av å se filmene selv om de er jegere eller ikke.

- Hvor går veien videre
nå
?

- Prosjektet her har åpnet noen dører. Så jeg har fått en del muligheter. En må bare se hvor det bærer hen. Men uansett hva som skjer skal jeg ta utdannelsen min, sier Lise, som er inne i sitt siste år på Universitetet hvor hun studerer sosialt arbeid.