Kirkebøker i Fauske var borte i nær 80 år

I mange år var man ikke klar over at det manglet kirkebøker i Fauske. Først da staten på 90-tallet krevde at alle kirkebøker skulle samles inn og sendes til statsarkivet i Trondheim, ble man klar over at noen var borte.

- Vi hadde overlevering til statsarkivet og sendte de bøkene vi hadde. Etterhvert kom det brev fra Statsarkivet at det manglet kirkebøker fra Fauske prestegjeld, forteller prostesekretær Judith Thowsen Sande ved Fauske sokneprestekontor.

Hun bekrefter at det mange ganger har vært lett etter kirkebøkene de 25 årene hun har vært ansatt. Både i kirken, i presteboligen hvor også prestekontoret var tidligere, og på menighetssenteret har det vært lett høyt og lavt uten at noen ble funnet.

- Vi var stadig på utkikk etter disse kirke-
bøkene og en rasjonell forklaring hvor de hadde tatt veien, sier kirkeverge Terje Skogvoll.

Han legger til at de er svært glad for at bøkene har ligget så tørt og godt at de ikke har blitt skadet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I mars 2017 fikk kirkevergen en svært så overraskende telefon fra Sverre Fjørtoftsom er fra Bodø. Han hadde en gladmelding, og kunne fortelle at han hadde de bortkomne kirkebøkene.

Under restaureringsarbeid på en gammel gård som Sverre og kona Merete Fjørtoft overtok i 2015 på Klungset, kom de over en margarinkasse på låven hvor kirkebøkene lå.

- Låven var i dårlig forfatning, derfor tok det oss et par år før vi hadde fått skiftet såpass mye av gulvet at vi kunne komme oss inn i området hvor den omtalte kassen lå.

I den gammeldagse margarinkassen, som var spikret igjen, fant vi fire kirkebøker og ei regnskapsbok, forteller Sverre Fjørtoft.

- Jeg forsto at dette var en oppdagelse som jeg måtte fortelle videre til kirkekontoret, vi kunne ikke sitte på disse bøkene, sier Sverre og viser oss stedet på låven hvor han fant kassen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kona Merete er fjerde generasjon på eiendommen på Klungset som består av en sveitservilla og låven bygd i 1908. Ekteparet som har overtatt eiendommen, har erfaring fra Bodø med renovering, der de har tatt rede på et gammelt hus. Den eldste delen av dette huset er fra 1795.

For to år siden giftet paret seg med 70 gjester på gården.

- Vi er ikke ukjent med å restaurere. Nå er vi godt i gang med å sørge for at eiendommen på Klungset blir tilbakeført så mye som mulig.

- Vi skal bruke dette som vårt feriehus og det blir nok mer enn bare en fritidsbolig, sier Sverre og viser oss rundt på gården. Her er blant annet en bolig hvor det var butikk i deler av bygningen helt fram til 60-tallet.

Det var kirketjener og graver som gjemte unna disse kirkebøkene før krigen. Han var den som bygde sveitserboligen på Klungset i 1908.

Jakob Eliassen var født i 1872 og døde i 1950.

- Vi er selvsagt utrolig glade for at bøkene kom til rette, og at vi fikk dem tilbake. I ettertid kan vi godt forstå at kirkebøkene ble gjemt for at tyskerne ikke skulle bruke noe av innholdet mot nordmenn, enten det var snakk om motstandsfolk eller andre som man prøvde å skjule for nazistene, sier kirkeverge Terje Skogvoll.

Lokalhistoriker Kjell Bakken, som har gitt ut krigshistorien til Fauske i flere bind, sier også at det er en forståelig forklaring at kirkebøker ble gjemt for tyskerne.

Sogneprest Dirk Torsvik Gieselmann forteller at kirkebøkene er viktige dokumenter. I mange år fungerte de også som folkeregister. En kirkebok er en protokoll der presten fører inn sine embetshandlinger, de kirkelige handlingene som dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse.

Kirkebøker kan også inneholde annen informasjon, ettersom de mange steder i perioder har fungert som et moderne folkeregister.

- Jeg husker godt de første innføringer jeg gjorde i kirkeboken i 1989 da jeg begynte som prest på Dønna. Jeg skrev sirlig inn med en mer eller mindre fin håndskrift, dette skulle senere forstås av andre, forteller Gieselmann.

- Fra eldre tider var disse registrene viktig, det var også her man kunne få avskrift av dokumenter som fødselsattest, vigselsdokumenter, navn på barn eller annet man ønsket, forteller han.

Jakob Eliassen var oldefar til Randi Rønning som vokste opp på gården hvor bøkene ble funnet. Kassene lå som regel under høyet, men ofte så de dem når det var lite høy.

Hun husker godt at hun på 50-tallet flere ganger spurte sin far Harald Eliassen om de ikke skulle se hva som var i kassen. Men han mente den bare skulle stå der.

Den eldste bevarte kirkeboka i Norge starter i 1623, den nest eldste i 1634. Det finnes kirkebøker fra før 1688 i litt over 40 prestegjeld. Men i de fleste av landets prestegjeld går kirkebøkene tilbake til omkring år 1700.
De bortkomne kirkebøkene på Fauske var fra perioden 1879 til 1918.

Fra 2013 gikk man over til bare elektronisk registrering av kirkebokføringen. Kirkebøker på papir fungerer imidlertid fremdeles som oppslagsverk for kirkekontorene vedrørende eldre opplysninger som ikke finnes i den elektroniske kirkeboka.