Heidi og Runes feriested har en mørk forhistorie

SØRFOLD: Suset. Det uendelige evige suset. Det er det samme nå som da de aller første slo seg ned for over 300 år siden på sletta under de mektige fjellene som omkranser Kobbvatn i Sørfold.

Fossen, som er selve symbolet for gården Austerelva i sørenden av Kobbvatn, har buldret så lenge det har vært mennesker her.

- Vi var innom her en tur i vinter for å sjekke om alt var i orden. Da var elva faktisk bunnfrosset, forteller Rune Solheim mens han byr på en kald brus.

- Det var en helt merkelig opplevelse. At det var helt stille her, var nesten litt ubehagelig, sier han og ler godt.

Fant roen

Sammen med samboer Heidi Anita Johansen har han funnet roen i det gamle huset fra begynnelsen av 60-tallet.

- Jeg har faktisk vokst opp her, jeg bodde her sammen med mamma og bestemor de første fire årene av mitt liv, forteller Heidi.

SE FLERE BILDER FRA AUSTERELVA HER

BLI MED PÅ EN RUNDREISE I NORDRE SØRFOLD HER

Over vannet

Gården er fremdeles veiløs, og man må komme seg dit med båt om man ikke ønsker å klatre langs bratte fjellveier.

Heidis bestemor Anne Johansen var den siste fastboende ved gården, og hun ble værende der helt til Kobbvatnet ble regulert som følge av kraftutbyggingen ved Kobbelv kraftverk.

- Da valgte hun å flytte til Elvkroken, der hun fikk en leilighet av utbyggerne som en erstatning for de konsekvensene utbyggingen fikk for vannføringen i Kobbvatnet, forteller Heidi.

Hun overtok eiendommen for 15 år siden, og paret bestemte seg raskt for å¨bruke den som fritidsbolig.

Sesongbetont

Slik det er nå, reiser Heidi og Rune til Austerelva så ofte det lar seg gjøre. I hvert fall innenfor sommersesongen.

- Vinterstid er vi på hytta til mamma i Kobbvatn, men så snart det er mulig å komme seg fram til huset, så er vi her. Jeg tror jeg kan si i hvert fall fra mai til november, sier Heidi.

Det er mye som må gjøres på et slikt sted, i hvert fall om man skal holde orden på jord og bygninger.

- Det er jo gamle hus, så det er alltid et eller annet som må gjøres. Men vi liker nå å holde på med saker og ting når vi er her, så det er nå bare naturlig, sier de to.

Men noen ting kan ikke gjøre noe med annet enn å holde det ved like, for de første tuftene er fra sent på 1700.tallet.

- Pipa i eldhuset og det som er rundt er fredet, de stammer fra 1780. Så det er lang historie med folk her, sier Rune Solheim.

Samhold i bygda

Selv om det er litt avstand mellom Austerelva og de andre hyttene og gårdene rundt Kobbvatn, er nettopp samholdet og det å holde aktivitet i gang, noe som Heidi og Rune setter pris på.

- Grunneierlaget her er flinke til å holde arrangementer, og det å skape et samhold er veldig viktig for å holde bygda i gang. Det er jo ikke så mange fastboende igjen her, og da er det desto viktigere å lage aktivitet, sier Heidi.

Arrangementer som quiz og basar i påska, og grillfest på stranda om sommeren er alltid populære innslag med mange besøkende.

Drap

Men det er ikke bare dagens lykkelige omstendighet som er en del av historien om Austerelva. Det ikke mange vet er at det også er åsted for en av de verste krimhistoriene fra distriktet noensinne.

For i 1842 ble det begått et dobbeltdrap på stedet av Peder Larsen, bedre kjent som Troll Pe’ Lasso. En sen novemberkveld knivstakk han husfruen Elen Baggesdatter, mannen Ole Olsen, og deres 12 år gamle fostersønn Anders Johannesen. Elen klarte å rømme ut et vindu til tross for store skader, men Larsen tok livet av de to andre. Deretter tente han på hele stua de lå i.

Halshugging

Larsen ble arrestert for ugjerningen bare noen dager etter, og etter tre år i fengsel, møtte han økesbladet til bøddel Carl Fredrik Wenberg den 24. januar 1845 på sletten nederst i Elvkroken.

Etter sigende skal Larsen være den siste som ble halshugget i Norge.

En del av historien

Selv om det har vært voldsomme hendelser på stedet tidligere, er det ikke noe verken Rune eller Heidi tenker mye på.

- Nei, det er selvsagt en del av historien her, men det er først og fremst stedet vi drar til for å slappe av. Det er hit vi kommer for å roe ned fra det vanlige stresset i hverdagen, sier Heidi og smiler.

- Austerelva betyr veldig mye for oss, og vi er glade for at vi er så heldige å få ha et slikt sted.