FAUSKE: - Jeg hatet til og med Gud, når jeg hadde det som verst på mine mørkeste dager.
Ordene til Audun Karup Jonassen (36) er harde og tøffe. Langt fra den smilende og blide personen folk er vant til å se ham som.
Men for en periode i livet sitt som ligger 20 år bak i tid, så var det en realitet. En tid hvor det meste dreide seg om lidenskapen snowboard. Fra 15-års alderen hadde han fire mørke år som var veldig krevende, hvor han var nær ved å ta sitt eget liv.
Les også: - Det handler om å LEVE
Hadde bestemt seg
Audun hadde den samme analytiske tilnæringen til den handlingen som alt annet i livet.
- På samme måte som jeg hadde visualisert meg frem til alle mine snowboardtriks planla og visualiserte jeg mitt eget selvmord i detalj. Nå hadde jeg bestemt meg. Jeg måtte bare holde en siste avtale, forteller Audun.
- Hva var grunn til at du ville gjøre slutt på alt?
- Grunnen var ganske enkel selv om løsningen var mer komplisert. Hele min identitet var på denne tiden bygget opp på at jeg en dag skulle få et gjennombrudd med min lidenskap snowboard.
Audun trekker pusten og forteller videre.
Det var ingen plan B, for jeg var fast bestemt på å bli proff. Snowboard var meningen med livet for meg. Jeg var 17 år og så på snow-
boardlinjen på Norges Toppidrettsgymnas som eneste vei vekk fra Fauske for å satse videre på snowboard.
Skulle være best
Audun forteller at han allerede hadde slitt med selvmordsplager i over to år.
- Mitt selvverd ble knyttet opp mot hvor godt jeg lå i løypa for å nå mine egne mål og forventninger.
Jaget etter å være best etterlot seg bare stadig større sorte hull over at han aldri var god nok. Det toppet seg da han fikk sitt fjerde avslag fra NTG.
- Jeg følte det hele var veldig urettferdig og mitt siste håp så ut til å forsvinne.
Audun følte han var fanget på plassen han hatet mer enn alle plasser på jord. Han var for ung og usikker til å finne andre muligheter enn NTG.
- Jeg orket ikke et år til på Fauske.
Jeg orket ikke å leve en dag til. Jeg visste at min familie og mine mange venner var glade i meg, men jeg var kommet så dypt inn i depresjonen at kjærlighet ikke var nok for meg.
Forsvarsmur
Han ville ikke dele med noen hvordan håpløsheten holdt på å spise han opp innvendig.
- Fortalte du til noen om de tankene du hadde?
- Nei, det var ingen som visste at jeg hadde bestemt meg for å ta mitt eget liv. Selv om jeg hadde mye guts på snowboard, så hadde jeg lite guts i det sosiale og var en ganske sjenert og lukket person. Jeg trodde heller ikke at noen voksne ville forstå at jeg ville gjøre slutt på livet fordi jeg ikke fikk kjøre så mye snowboard jeg ønsket.
Audun følte at alle voksne med gode intensjoner prøvde å snakke han til fornuft og få han til å forstå hvor viktig det var og ikke droppe ut av skolen.
- Jeg utviklet en forsvarsmur mot disse voksne stemmene for at jeg ikke skulle gi opp snowboarddrømmene mine.
Avgjørelsen var tatt
Til slutt var begeret fullt. Avgjørelsen om at det ikke var en vei tilbake var tatt.
- Jeg hadde bestemt meg både hvordan og når jeg skulle gjøre det.
Samtidig var en av de vanskeligste tingene å takle at han følte guds-
troen ble utfordret.
- Jeg mistet aldri troen på Gud. Men jeg var så sint. Kanskje er det derfor jeg følte meg så forbannet på Gud og følte at han sviktet meg. Hvordan og hvor jeg skulle dø var gamle planer.
Avtalen
Men så var det denne avtalen da. Det som holdt han igjen fra å fullbyrde den marerittatige handlingen den dagen avslaget kom.
Han hadde for lenge siden lovet at han skulle bli med som leder på en ungdomsleir. Det var selvfølgelig den førstkommende helgen. Og han følte at han ikke kunne bryte den avtalen.
- Så der og da bestemte jeg meg for at jeg skulle ta mitt eget liv mandagen etter leiren.
Pusterommet
Leiren var en god leir som alle andre leirer Audun har vært på. Det var ikke noe spesielt som skjedde, verken åndelig eller psykologisk som bedret hans mentale helse på denne leiren.
- Men leiren gav meg et pusterom
fra min depresjon, og distraherte mine konkrete planer nok til at når mandagen kom, så tenkte jeg at jeg skulle prøve en dag til.
- Hvordan kom du ut av den onde sirkelen med selvmords-
tanker?
- Etter leiren så var jeg fortsatt dypt deprimert i lang tid. Og et år etter leiren fikk jeg mitt femte avslag fra NTG, men det slo meg ikke så hardt som de andre avslagene, så det var etter det at jeg begynte å få et friskere syn på meg selv, sier han.
- Jeg husker tredjeåret på videregående som et rehabiliteringsår for meg hvor jeg stadig fikk et friskere og sunnere selvbilde. Ikke minst et sunnere forhold til Gud.
Viktig for andre
På den tiden jobben han som klokker og ungdomsarbeider i kirken, og han oppdaget at han betydde noe for andre ungdommer. Helt uavhengig av sitt snowboardtalent.
- Stadig flere åpnet seg opp for meg med sine problemer. Jeg fikk høre om alt fra mobbing, dårlig selvbilde, depresjoner, voldtekt og andre tunge ting.
Siste utvei
Han blir oppgitt over de som kaller det å slite nok til å ta livet sitt for egoistisk.
- Vi vil ikke kalle et underernært barn som stjeler mat for egoistisk. De som sliter med selvmordsplager kan være underernært med forskjellige ting som selvbilde, kjærlighet, status, mening med livet eller virkelighetsforståelse.
Audun er klar på at den selvsentrerte oppførselen som kan følge en depresjon, ikke har noe med egoisme å gjøre.
- Når du er så dypt deprimert slik som jeg var, så blir du også svært selvsentrert. Din smerte overgår alle andre sine smerter. Du oppdager kanskje ikke så godt andre sine smerter og tror at ingen har det så ille som deg selv. Jeg tror det er en stor feil å forveksle dette med egoisme.
Når smerten vinner
- Når noen tar sitt eget liv så tror jeg at de aller fleste tilfeller skyldes at alt blir mørkt og man ikke klarer å møte nok en dårlig dag. For de fleste blir det da ikke en lettvint eller feig løsning for å slippe den store smerten man bærer på. Nei, jeg tror vi heller må se på dette som en siste utvei. Selvbildet brytes ned og det kommer til et punkt hvor man står igjen med det ene valget, og når du bare har et valg, så har du ikke lenger et valg. Det handler mer om at du ikke finner krefter til å reise deg opp en gang til.
Identistetskrise
I dag har han en liten familie som snart blir fire, han har to selskaper som han lever av. Nylig flyttet han inn i nye lokaler i sentrum og han har lyktes på mye etter at han flyttet tilbake til Fauske for fem år siden.
Audun har også blitt politiker og var på 3. plass på KrFs liste, og kanskje hadde ikke Audun vært der han er i dag uten sin store identitetskrise som ungdom.
- Mine år med selvmordsplager er de vanskeligste, men også det beste som noen gang har hent meg. I den perioden vokste mitt engasjement for ungdommer frem. Jeg fikk korrigert et feil bilde av Gud, og la grunnlaget for de personlige ressurs-
Selvmordsplagene har kommet tilbake i voksen alder, men som Audun sier det:
sene jeg har trengt for å starte opp konfirmantopplegg, folkehøyskolelinjer, firmaer, og for å takle livets vanskelige utfordringer, gleder og skuffelser.
-Nå har jeg litt andre og bedre verktøy i kassa som gjør at jeg lettere kan håndtere mine mørkeste perioder. Det hadde jeg ikke jeg ikke i ungdomstiden, da jeg alene bar på min mørkeste hemmelighet, avslutter Audun.
