Har skrevet bok om lokalbåtene

Han er bosatt i Oslo, har vokst opp i Bodø og har røtter i Hamarøy, der han har overtatt familiegården. Men selv sier han at han har vokst opp på en lokalbåt.

Kaptein

Karl Einars far, Olav Ellingen fra Hamarøy, er den største inspirasjonskilden til boka. Han var kaptein i Salten Dampskipsselskap, og Karl Einar elsket å være på sjøen.

- Ser du der, de små vinduene nede på båten, sier han og peker på et bilde av dampskipet Bodin.

- Det var der, bak de vinduene jeg vokste opp, der og på brua, sier han.

Vi møter Karl Einar Ellingsen på en kafé på Oslo City. Med seg har han et eksemplar av boka, og noen gamle bilder av lokalbåter. Han er ivrig etter å få fram denne viktige delen av kystsamfunnenes historie.

Kunne gått verre

Allerede på bokas første tekstside kommer ei spesiell historie fra da båten lå ved kai på Tranøy. Kapteinen hadde med både kona og sønnen Karl Einar på jobb.

Mens mor og far var på land og drakk kaffe hos ekspeditøren, lurte Karl Einar (5) seg opp på broen, som lå ved kai uten akterfortøyning.

Den kullfyrte dampmaskinen lå ved steamen oppe, og Karl Einar dreide litt på rattet sånn at den 325 tonn tunge båten begynte å sige fra kai.

Av respekt for bokas lesere skal vi ikke røpe den tross alt morsomme historiens slutt, men bare slå fast at den kunne ha endt mye verre enn den gjorde.

Menneskene

- Det er ei bok om lokalbåtene, men først og fremst om livet rundt. Veldig mye om livet med min far. Jeg har lyst å fortelle den glemte historien, og da er det mye om folket og livet rundt.

- Ikke så mye teknisk om båtene. Kanskje er ikke dette boka for de som bare er opptatt av foringer og sylindervolum. Men forresten, joda, litt teknisk om båtene har jeg også med, sier forfatteren.

Stor betydning

Han minner oss om at for 150 år siden var de fleste samfunn langs kysten veiløse, og sjøen var den viktigste transportveien. Og selv om veiene etter hvert ble bygd noen steder, lot de vente på seg andre steder, og de kunne være smale og ufarbare i vårløsninga.

I boka tar han for seg lokalbåtens virke fra 1865 til cirka 1970.

Han skriver også om utbyggingen av fyr, og morsomme historier som da navigatøren forvekslet den nylig opphengte julestjerna med den røde sektoren på fyrlykta.

Det førte til grunnstøting.

Ikke bare transport

Han forteller om godt besøk på kaiene da båten kom, og om hvordan det var å ha ansvar for en lokalbåt da krigen brøt ut.

Men først og fremst den koselige historien om en guttunge som vokste opp med en far som var kaptein på lokalbåten, som slett ikke bare var et transportmiddel.

De var også eneste forbindelse med omverden. Det var på en måte sivilisasjonen som kom på besøk. Med varer, folk, post, ukeblader. Kafeer om bord gjorde det attraktivt å ta lystturer, med en båt en vei og en annen båt tilbake.

Hverdagshelter

- Hvorfor denne boka?

- Da sier jeg som Hamsun: Det kommer fra det ubevisste sjeleliv, og legger til det mer praktiske:

- Det er skrevet mange flotte bøker om vårt land, om utenlandsfarten og hurtigruta. Det er færre som omhandler de mindre fartøyene. Disse båtene var med på å skape grunnlag for bosetting og næringsutvikling på de mindre stedene.

- Det handler om kystens glemte hverdagshelter, sliterne som banket seg fram i all slags vær for å frakte folk mellom utbygdene og tettstedene. Lokalbåtene, banken og handelsmannen var krumtappene i utviklingen av småstedene.