Han levde for kunst og natur til det siste

13. august tapte kunstneren Per Adde kampen mot kreften. Helt til det siste skapte han kunst, samtidig som han og Kajsa Zetterquist engasjerte seg mot nedbygging av natur og for samiske rettigheter.

Den siste våren og sommeren ble paret, på grunn av koronaen, værende i Värmland, på Kajsas hjemplass, der de brukte tilbringe et par vintermåneder. Per ble syk og fikk behandling, men var for det meste hjemme og arbeidet intenst i atelieret.

Kajsa forteller om hans arbeidslyst og arbeidsevne.

- De fleste kunstnere opplever perioder med en følelse av manglende kraft, men Per hadde en utrolig sterk indre glød. Og han stagnerte ikke, men gikk videre. Han har mange ganger i intervjuer sagt at «nå føler jeg meg friere», men nå sa han: Tenk at man skulle bli så gammel og ha 70 års erfaring før man kjenner seg helt fri!» I dette var han ubrutt, sier Kajsa.

Det forteller også maleriene. De er unektelig gjenkjennbare og bærer preg av å være signert Per Adde, samtidig som de er videreført med stor vitalitet.

- Tenk at vi var så heldige at vi fant hverandre, sier Kajsa. Vi inspirerte og stimulerte hverandre, ga hverandre glede. Levende kjærlighet i over 50 år, så utrolig fint! Hvis jeg kunne, så ville jeg skrive om det.

Engasjementet for å bevare naturen, hadde paret også felles. Sammen med kampen om samiske rettigheter som også handler om å gi reindriften rom for å overleve.

Saken fortsetter under bildet

Da kampen sto om kraftutbygging på Saltfjellet var det Per og Kajsa som laget plakaten som symboliserte motstanden mot de planlagte inngrepene.

- Det ble et felles kunstverk, sier Kajsa.

Et nytt felles kunstverk i form av en plakat, ble skapt i vår, da mot utbyggingen av Davvi vindkraft i Finnmark. Her er planene å bygge mellom 100 og 267 vindturbiner ved foten av Rastigaissa.

- Det er vår måte å støtte deres kamp på. Selv kunne vi ikke dra og kjempe mot utbyggingen slik som i Alta, sier Kajsa Zetterquist.

Samfunnsengasjementet til Per Adde varte også helt til det siste.

- Han var opptatt av det som skjedde av urett rundt omkring i verden og hadde ønsket å fortsatt kunne delta i kampen for rettferdighet, forteller Kajsa Zetterquist.