Saltenposten A/S

Saltenposten

Han har et lite Beatles-museum på Fauske

BEATLES-SAMLING. Platecover, plakater og capser er bare noe av det Nils Ole Steinbakk har stilt ut i sitt Beatlesrom hjemme på Fauske. Foto: Stig Bjørnar Karlsen

Beatlesmuseet ligger i Liverpool. I Sandmoveien på Fauske har Nils Ole Steinbakk i flere tiår hatt sitt eget lille «Beatles-museum».

Saltenposten
Saltenposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 20.10.2019 kl 19:00

Der har han så godt som alle platene til supergruppa fra Liverpool i tillegg til plakater, caps, skilt og drikkekrus for å nevne noe. Slips og t-skjorter har han også, men ikke alt henger på veggen.

I den koselige kjellerstua er det en bardisk, og det henger bilder og plakater fra hans egen popkarriere. Noen fotballminner har det også blitt plass til. Men The Beatles er det som dominerer, og i særklasse det som er viktigst for «museumsbestyreren».

To originalplakater er han spesielt stolt av. Den ene til filmen «A Hard Day's Night, den andre til en konsert i Liverpool svært tidlig i karrieren til det legendariske bandet.

I tillegg har han en originalplakat fra Paul McCartneys konsert i Oslo Spektrum og en plakat med alle omslagene til gruppas LP-plater.

Han har ei samling av singelplater på CD, og han har et helt spesielt bilde av Paul Mc Cartney, som han fikk tak i i England. Men noe, som han gjerne kunne ønske seg, har han bare nesten fått tak i.

- Jeg var i England og kunne ha kjøpt gullplata til Sgt Pepper. En kopi selvfølgelig, men den ser helt likedan ut. Det hadde vært stas, men den ble for stor og uhåndterlig, sier Nils Ole Steinbakk.

De fysiske og håndfaste minnene er viktig, men opplevelsene har kanskje vært enda viktigere for Nils Ole Steinbakk. Han har vært mange ganger på Beatlesmuseet i Liverpool.
Første gang ble han helt satt ut. Hver av medlemmene har et eget rom. John Lennons rom gjorde et helt spesielt inntrykk. Alt i rommet, gulv, tak, vegger og piano, var helt hvitt. Imagine gikk over høyttaleren, og oppå pianoet lå et par runde briller. Det ble et sterkt øyeblikk for Fauskes største Beatles-entusiast.

Han har vært på åtte konserter med Paul McCartney. I Oslo, Bergen Stockholm og London. Sist for ett år siden i London sammen med 30.000 andre. Helt fullsatt på Londons største konsertarena. Utsolgt lenge før konserten.

- Det er like fantastisk hver gang. Han gjentar mange av sangene, men det betyr ingenting. Han leverer som bare det. Han er 77 år og har nettopp fullført en lang turné i Asia.

Ingenting som en et ekte Beatles-medlem live, men Nils Ole Steinbakk har også opplevd kopier av høy kvalitet. Et eksempel var i Royal Albert Hall i fjor vår. Bootleg Beatles med symfoniorkester var stort.

- De er verdens beste Beatles-kloninger, sier Nils Ole Steinbakk, og husker spesielt at
den ene gitaristen snakket akkurat som John
Lennon.

I Liverpool har han vært på flere guidede turer. Han har vært inne i barndomshjemmet til Ringo Starr, og utenfor de andre sine. Mora til Pete Best (trommeslager før Ringo) vant i sin tid et større beløp på veddeløpsbanen og kjøpte et hus der hun laget ungdomsklubb.

Der sto et mikrofonstativ som Beatles hadde brukt, og der var en rekke effekter fra det legendariske Sgt Pepper-coveret. Og i 2010 fikk han hilse på Alan Jones, den første manageren til The Beatles.

- Hva er det som gjør at Beatles betyr så mye for deg?

- Jeg er vokst opp med dem. De første store hitene, «Please, please me» og «She loves you», gikk rett inn i ryggmargen på meg. Så kom de fantastiske sangene fortløpende, og alle
LP-platene. Vi hadde jo ikke råd til å kjøpe alle, men vi lånte hos hverandre.

Han spilte i band selv, og The Beatles var en stor inspirasjon. Bandet spilte mange Beatleslåter. I 1967 skulle The Arrows kompe Ray Adams, men fikk trampeklapp da de selv spilte Beatles-melodien Taxman.

The Arrows, som fortsatt er høyst oppegående, og spilte på Gata-festivalen i sommer, nådde sitt høydepunkt i mars i år. Da fikk de spille på Cavern i Liverpool, en scene der The Beatles har stått.

- Kunne du ha invitert skolelever til ditt lille «museum»?

- Det måtte i såfall være fordi de var interessert, ikke at de skulle komme for å komme.

- Men skolekonserter kunne vi tenkt oss. Få reise rundt og spille Beatles og fortelle litt om bandets historie og kvalitetsmusikk, sier Nils Ole Steinbakk.

- Hva var det som gjorde The Beatles så enormt populære?

- For det første at de laget god musikk.
Dernest at de turte å være seg selv. De var en del av en ungdomsrevolusjon. Tenkt på alt som skjedde på de årene, ungdomsopprøret, miniskjørtet, som var helt utenkelig noen
år før.

Etter hvert kom platåsko og blomstrede skjorter. Det var et opprør mot det etablerte. Spesielt i England der de var så konservative.

Men først og fremst god musikk. Og det under helt andre vilkår enn i dag. De forsterkerne og anlegg de brukte er jo som steinalde å regne i forhold til nå.

Det finnes mange gode band, men ingen som The Beatles. Innenfor klassisk musikk har Beethoven og Bach blitt stående som de største.

- Innenfor er og blir The Beatles de største, sier Nils Ole Steinbakk, i sofaen i sitt eget
lille «Beatles-museum» i Sandmoveien på Fauske.


STIG BJØRNAR
KARLSEN

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...