Halve flokken med lam forsvant i utmarka

SØRFOLD: - Dette går ikke lenger. Vi som driver i denne næringa bør få et møte med Statsforvalteren, der vi kan sette oss ned og snakke om hva som bør og må gjøres.

Det sier sauebonde Morten Skoglund i Nordfjorden i Sørfold.

Tøff sesongstart

Avisa treffer 35-åringen hjemme på Lakshol. Gjeterhunden Sita er avventende nysgjerrig, mens en gjeng sauer beiter i innhegningen like ved huset til Skoglund.

- Jeg har denne gjengen på 15 sauer her, og så er resten av sauene plassert litt rundt om, med god tilgang til mat og i trygge omgivelser nær folk, sier Skoglund, som oppsummerer årets sesong med svartladede ord.

- Det har vært tøft. Det begynte jo dårlig, med at to lam mistet livet like etter at de var satt ut på beite. Det ene av disse døde som fall fra en skrent, trolig skremt opp av gaupa som tok livet av det andre. Det slo rovdyrkontakten fast, sier Morten Skoglund.

Tidlig sanking

Sauebonden holdt besetningen på Bakken gård så lenge han kunne. Så ble de sendt på beite. 80 lam og mødrene deres.

- 42 av disse kom aldri tilbake. Flere enn halvparten. I tillegg døde to av sauene, trolig som følge av jurbetennelse, siden de da ikke fikk forsyne lammene med melk. Vi startet nedsankingen tidligere enn vi pleier, da vi oppdaget at lam begynte å forsvinne midtveis i august, forteller Skoglund.

Få kadavre funnet

28. august startet jobben med å hente ned dyrene. Fasit viser altså 44 tapte lam i utmarksbeitet i løpet av vår- og sommersesongen 2021.

- Noen få kadavre ble funnet, men disse var for gamle til å bli sjekket av rovdyrkontakten. Det betyr at det potensielt ligger an til store tap, ved siden av det menneskelige aspektet. Det er vondt å oppleve at dyrene vi jo er veldig glad i bare blir borte, og mest sannsynlig er tatt av rovdyr, gaupe eller jerv.

Teller på knappene

Morten Skoglund driver saueholdet sammen med sine foreldre, etter å ha tatt over bruket til bestemoren, Karin Bakken.

Etter gaupeangrepet i juni sa Skoglund at han stadig stilte seg spørsmålet om det var verdt å holde på med sau.

- Det spørsmålet er fortsatt høyaktuelt. Hvert dyr vi mister bringer fram en sorg i oss, og sånn kan vi ikke ha det i lengden.

Massetap for Rødås

Morten og foreldrene er ikke alene om å ha notert seg store tap i løpet av beitesesongen. I midten av september fortalte avisa at sauebonden Johan Rødås i Fauske mistet 190 sauer og lam i løpet av sommeren. Noen av disse ble tatt i innmarka.

Situasjonen for bønder som Rødås og Skoglund er uholdbart, mener Berit Hundåla, leder i Rovviltnemnda.

- Det beste forebyggende tiltaket nå vil være uttak av jerv før neste års beitesesong.

Det sier Morten Skoglund seg enig i.

- Men da må det gies fellingstillatelse senere enn nå. Det har lite for seg å gi slike tillatelser før snøen kommer, for det vil være vanskelig å finne og felle jerven uten spor å gå etter, sier Skoglund.

Vil ha møte

Sauebonden har et ønske om å få til et møte med Statsforvalteren så snart som råd er.

- Dette er en problematikk som vi må diskutere. Vi må finne ut av hvordan vi kan redusere herjingene til gaupe og jerv, og så må vi få på plass et system som gjør at vi i sauenæringa får bedre oversikt over hvor rovdyrene befinner seg, slik at vi kan sette inn skadeforebyggende tiltak, sier Morten Skoglund.

Klar invitasjon

Seniorrådgiver Øivind Skogstad i miljø- og klimaavdelinga hos Statsforvalteren gir en tommel opp for det ønsket.

- Det er alltid gode grunner til at vi setter oss ned og snakker sammen. Det gjør vi alltid på oppfordring, om henstillingen kommer fra bøndene selv, beitelag eller kommunen. Så her er svaret en klar invitasjon til å ta kontakt med oss, sier Skogstad.

Ulike tillatelser

Seniorrådgiveren er helt enig i at det å gi fellingstillatelse under barmarksforhold sjelden har noe særlig for seg.

- Det er sjelden slik jakt lykkes, nettopp fordi den typen søk er vanskelig av de grunner Morten Skoglund nevner. Da er det langt mer effektivt med lisensfellingen gjennom høsten og vinteren, og ekstraordinære uttak der det taes i bruk helikopter og fellingslaget tar seg inn i hiene. Dette styres av Miljødirektoratet og sees også opp mot resultatet fra lisensfellinga, sier Skogstad.