Grønt, men ikke så skjønt

Etter hvert som jordas overflate blir dekket av stadig mer asfalt og betong, søker vi ut i de grønne lungene som fortsatt er igjen. Men visste du at friluftsliv er den tredje verste aktiviteten du kan holde på med, hvis du vil ta vare på miljøet?

Det er nærliggende å tenke at det å være i naturen er en bærekraftig og positiv aktivitet. Men i løpet av de siste ti årene har forskere faktisk begynt å tvile på akkurat det. Det er virkelig et paradoks. Et såkalt bærekraft-paradoks.

Særlig når det fins en egen stortingsmelding for friluftsliv som sier at friluftslivet skal bidra til både naturopplevelse og positiv miljøforandring, og kan lede til at folk tar miljøvennlige valg.

Grunnen til at friluftsliv har blitt nærmest miljøfiendtlig, er alt utstyret og bekledningen som vi bruker for å oppleve naturen. Samtidig er det blitt populært å oppdage stadig «nytt land» eller reise til helt spesielle steder for å få spesielle naturopplevelser.

Hele 15 millioner kroner bruker vi nordmenn i året på utstyr til friluftsliv og sport.

Det setter oss på verdenstoppen i forbruk innenfor denne kategorien. I tillegg flyr vi cirka fem ganger mer enn folk i EU-landene. Vi bruker veldig ofte bilen for å komme oss ut i naturen.

Særlig er det energibruken knyttet til produksjon av utstyr, og all reisingen til og fra som skaper problemer sett i et miljøhensyn. Ifølge forskere fra Vestlandsforskning er det bare feriereiser og besøk til venner og familie som er verre enn å drive med friluftsliv, hvis vi snakker om å ta vare på klimaet.

Førsteamanuensis i friluftsliv og idrett, Per Ingvar Haukeland ved Universitetet i Sør-Norge er klar på at Norge burde være et foregangsland for et bærekraftig friluftsliv, men det er et lite stykke dit. Vi er nemlig verstinger i forbruk, og våre naboland slår oss i å tenke alternativ ferie.

Begrepet «staycation», som innebærer å feriere i nærområdet, har blitt en internasjonal greie.

Det er ikke alltid nødvendig å reise så langt for å få de store opplevelsene. Noen ganger kan det være nok å oppdage sin egen hage på nytt. Å se den med nye øyne. Eller oppdage ei strand eller et fjell i nærheten.

Grille, bade, gå på alle de ti toppene, spille kubb i hagen, lære å padle kajakk. Det er vel litt typisk nordmenn. Det er kanskje ikke så rart, med de ti-tolv dagene vi har med skikkelig sommer. Vi vil jo så gjerne få mest mulig ut av den.
Men det er jo dumt hvis det bare blir stress ut av det.

Dessuten går det faktisk an å dra på turer og utflukter uten å ha det nyeste utstyret i de riktige fargene. Dessverre har også friluftslivet havnet inn under forbrukerkulturens press om at man "bare må ha det", og særlig gjelder dette for rike og naturskjønne Norge.

Her er det "jeg bruker, altså er jeg" som gjelder, men det er ikke nødvendigvis sånn at vi blir mer tilfredse av å ha stadig mer.

Jeg får si som filosofen Arne Næss;

"Du kan ha all verdens og likevel føle deg elendig, og du kan ha lite, og føle deg rik".

For det er jo det som er så innmari fint med naturen, at den møter meg akkurat som jeg er, uten merker og fancy stæsj. Dette har DNT Ung engasjert seg i, og de har lagd syv miljøvettregler som blant annet går på kortreist friluftsliv, ta med søppel, låne utstyr, kjøre sammen og bruke enklere midler.

Neste gang sola skinner, skal jeg finne en stabel med ukeblader, lage iskald limonade og bare være.

Uten masse utstyr og annet styr.