Godt i gang med å gi eldre et bedre tilbud

SØRFOLD: Reformen «Leve hele livet» ble vedtatt i Stortinget 20. desember 2018, og er en nasjonal kvalitetsreform for eldre, som gjelder for perioden 2021-2023. Det handler om å skape et mer aldersvennlig samfunn, der eldre kan leve et godt liv og delta i felleskapet.

Målet med reformen er at alle eldre skal få bedre hjelp og støtte til å mestre livet. Målgruppen alle eldre over 65 år, dette gjelder både de som bor hjemme og de som bor på institusjon. En del av tiltakene vil også være tilgjengelig for mennesker under 65 år, for eksempel mennesker med funksjonsnedsettelse, som også kan dra nytte av tilbudene.

Bred og inkluderende

Kommunestyret i Sørfold behandlet i desember 2019 sak om kvalitetsreformen «Leve hele livet». Der ble det opprettet en styringsgruppe bestående av Unni Storhaug (H) fra kommunestyret, leder av eldrerådet Tor Ankjell, kommunedirektør Stig Arne Holtedahl og økonomisjef Kjellaug Bendiksen.

- Utarbeidelsen av reformen er et resultat av en bred og inkluderende prosess i kommunen. Vi har fått innspill fra innbyggerne via kommunens hjemmeside, fra eldrerådet, fra ledere som har arbeidet sammen med andre kommuner, og ikke minst fra interne arbeidsgrupper som har bestått av ledere, tillitsvalgte og fagpersoner fra mange ulike tjenester, skriver saksbehandler Lisbeth Bernhardsen i en e-post.

Her er innsatsområdene

Unni Storhaug forteller at arbeidsgruppen har kommet med mange forslag, men i Sørfold har de valgt ut fem punkter som innsatsområder. Punktene er som følger:

1. Aktivitet og fellesskap

2. Mat og måltider

3. Helsehjelp

4. Sammenheng og overgang i tjenestene

5. Et aldersvennlig Norge

Inn i et system

- Noen av aktivitetene og tiltakene som skal gjennomføres, er ting som allerede eksisterer men som nå er satt inn i et system. Vi håper og tror de skal bli jevnlige tiltak. Selv om mye ikke er iverksatt enda, ser jeg at en del av avdelingene har holdt på med aktiviteter, både før og i koronatiden som også står i planen.

Storhaug ser at det å jobbe med hverdagsmestring og rehabilitering tar tid.

- Man gjør så godt man kan i den jobben man har, men vi har nå jobbet med å få det inn i en plan og et system, og få ansvarliggjøre hvem som har ansvar for de ulike områdene, sier Storhaug.

Aktivitet og felleskap

Alle innsatsområdene består av et hovedmål og flere delmål, med aktiviteter og tiltak. Innsatsområdet "aktivitet og felleskap" handler om at de eldre skal få tilbud om aktiviteter daglig etter egne interesser, ønsker og behov.

Aktivitetene skal føre til gode opplevelser og øyeblikk i hverdagen, som stimulerer sanser og minner, bevegelse og deltakelse i et sosialt felleskap. Noen av de nye tiltakene som skal gjennomføres på dette punktet er blant annet høytidsmarkering som julebord, å kartlegge brukernes interesse ved innkomstsamtale, lesestund/-venn og å praktisere egen tro.

- Det er en del ting som jeg tenkte allerede var til stede, men som det viser seg at det kanskje ikke er. Det handler vel om at det ikke er satt i et system. Det er viktig med de små enkle tingene også. Som å slå på radioen eller tv-en på en søndag, slik at de som en vant med å se eller høre på gudstjenesten kan ta del i en slik sammenheng, sier Storhaug.

Mat og måltider

Det er også satt opp tiltak for å skape gode måltider og redusere underernæring. Det er viktig at måltidene består av næringsrik mat som ser godt ut, lukter godt og smaker godt.

- I jobben med dette med måltider ble jeg litt paff, for dette tok jeg som en selvfølge. Jeg skjønner nå at det kanskje ikke er tilfelle. Det handler om dette med måltider i forhold til årstider og tradisjoner, at det i alle fall skal være et tilbud for det. Det er slike ting vi prøver å få inn i en plan slik at det blir ivaretatt, forteller Storhaug.