Gir ut ny plate med mystisk jazzrock

Dette er jazzrock noir på sitt mest sanselige og fantasifulle. Bandet byr på alt fra seige, atmosfæriske, mørke stemninger til eksperimentell avantgarde kombinert med rett ut fengende rock.

Inspirert av Japan og filmens verden er plata «This is Chrome Hill» det perfekte lydsporet til mørketiden.

Fra Valnesfjord

Med barytongitarist og komponist Asbjørn Lerheim, saksofonist Atle Nymo fra Valnesfjord, kontrabassist Roger Arntzen og trommeslager Torstein Lofthus er Chrome Hill en samling jazzmusikere med en imponerende merittliste.

På dette albumet har bandet virkelig funnet sin signatur. Musikken gjenspeiler livet, og lydbildet er fylt av kontraster, og en underliggende eksistensiell tematikk.

Begrenset turné

- Bakgrunnshistorien og temaene på plata er jo desto mer aktuelle i koronaens tid, som var hvorfor vi valgte å slippe platen nå i høst, selv om norgesturneen ble noe begrenset og vi måtte utsette hele Japan-turneen, forteller Roger Arntzen.

- Vi føler at med dette albumet har vi virkelig funnet Chrome Hills musikalske signatur. Vi har også vært veldig inspirert av våre Japan-turneer på denne plata. Det er rart å se to samfunn som på utsiden ser så like ut, men når man begynner å dukke under overflaten er forskjellene veldig store, forklarer Atle Nymo.

Jevnlig i Japan

Chrome Hill har i mange år turnert jevnlig i Japan og også hatt gleden av å spille med lokale musikere. Disse erfaringene har gjort noe med bandmedlemmene og deres tilnærming til musikk. Japan er et spenningsfylt land hvor kontrastene er dratt til det ekstreme, noe som også speiles i lydbildet.

Her blir lytteren tatt med på en reise i en stille tempelpark med rolig zen-aktig stemning før turen går videre til Shinjuku sine ville, nesten marerittaktige spillebuler.

Spiller høyt

– Man kan få en følelse av at man ikke skjønner noen verdens ting når man er på besøk i Japan de første gangene. Det er så forskjellig fra kodene vi mestrer og både fascinerende og litt skummelt på en gang.

Japanske musikere er jo kjent for at de spiller høyere enn andre. Mer støyende enn andre. Men også roligere og mer stillferdig enn andre. Og låtene varer lenge, lenger enn de fleste av oss er vant til. Samtidig er omgangsformene både kontrollerte og uforutsigbare, sier Asbjørn Erlend Lerheim.

Inspirert

Han legger til at de rett og slett har blitt kjempeinspirert av alle opplevelsene og erfaringen de har fått fra våre mange turneer i Japan.

- For eksempel er «Particle» en av flere låter på «This is Chrome Hill» som virkelig gjenspeiler dette. Og selvfølgelig gleder vi oss veldig til å legge ut på ny Japanturné når pandemien er over.

Mer alvor

2020 har vært et annerledes år fylt av forandringer for oss alle. Så kanskje også dette har vært en medvirkende faktor på bandets musikalske skifte. Låtene har et større preg av alvor og mørke enn på tidligere utgivelser, men samtidig avslutter Chrome Hill albumet med en låt som bærer et håp i seg.

Bandet setter punktum med et viktig budskap i pandemiens tid: Det blir bedre, det må bli bedre.

Avslutning

– Låta «Light» er helt bevisst satt til slutten av plata da vi ønsket å ha noe litt «stort og viktig» som avslutning. Vi tenker at det ble riktig å ha noe med mer lys og håp i seg til slutt, spesielt nå i disse tider hvor alt har blitt litt snudd på hodet og verden kanskje virker enda litt mørkere enn før, avslutter Torstein Lofthus.

Se for deg Tom Waits komme trampende inn på kafeen i Twin Peaks, han er i ekstase over å ha oppdaget sitt nye favorittband: Chrome Hill. Det er originalt, steintøft, stillferdig, og poetisk, mørkt og lyrisk. Det er jazzrock noir.