Gikk fra skolelei til doktorgrads-stipendiat

FAUSKE/TRONDHEIM: Det er ikke lenge igjen til valget om videre yrkesvei skal tas for mange av de håpefulle undommene i hele landet. Men det er ikke alle som verken vet hva de skal søke på, eller hva de vil bli.

For noen kan valget bli overveldende stort. For andre kan det være en manglende tro på sine egne ferdigheter som gjør det hele vanskelig. Da kan svaret ligge i å velge et praktisk og utøvende fag for noe man interesserer seg for.

- For å si det sånn, jeg hadde aldri vært den personen jeg er i dag om det ikke var for yrkesfag. Jeg har mye å takke for, sier fauskemannen Dan-Anders Normann (33) til Saltenposten.

Vanskelig

Han forteller om en tid på ungdomsskolen som ikke var så enkel.

- Jeg slet litt med å finne ut hvem jeg var. Finne ut av hva jeg var god til. Jeg hadde høye forventninger til at jeg skulle gjøre det bra på skolen, og når det ikke skjedde, så ble det vanskelig å forholde seg til, forteller han videre.

- Jeg hadde et snitt på 2,3 i niendeklassen og identifiserte meg med det tallet. Hvis jeg ikke var bedre enn det, så var det jo ingen vits å gjøre en innsats. Jeg kunne ikke bli bedre, i mitt hode, sier Normann.

En ny giv

Valget om å gå restaurant- og matfag ble tatt, og det var her Dan-Anders fikk tent en gnist. Selv om motivet for å gå linja kanskje ikke var det mest åpenbare.

- Jeg har alltid vært glad i mat. Så da ble det den linja, sier han og ler godt.

- Men her opplevde jeg mestring og følte at jeg fakttisk kunne noe. Når interessen økte, så gjorde karakterene det samme. Jeg hadde gode lærere og følte at dette var min vei å gå, sier han.

Så en dag kom det en konditor på skolen for å vise fram faget, og det vasr da Dan-Anders virkelig fant sitt jobbmessige hjem.

- Konditorfaget var noe som tente gnisten min for alvor. Jeg fikk det til og da var valget om det videre løpet veldig lett å gjøre, sier han.

Høyt nivå

Etter endt utdanning gikk Normann læretiden ved Agamat i Bodø, før veien gikk videre til Trondheim og Byåsen bakeri.

Etter noen år der ble fauskeværingen konditorsjef ved Britannina Hotel, før han gikk over i den samme jobben ved prestisjefylte Café de ni muser

- Jeg var ambisiøs og ville se hvor langt jeg kunne nå. Det har vært en veldig spennende karriere med mye jobb, men også veldig mye moro. Restaurantbransjen er veldig preget at et mijø med stor tilkhørighet, og man blir som en familie, rett og slett.

Ringen sluttet

Dan-Anders jobbet også som faglig leder for lærlinger i Trondheim fra 2011, og han hadde også dessertkurs gjennom opplæringskontoret i ti år. Det var noe som ga mersmak.

- Jeg kjente på at det å lære bort til andre var veldig givende. Det å se på at man kunne bidra til at andre fikk kunnskap og utnyttet sine evner var helt supert, sier han .

Så da muligheten bød seg, startet han opp som student ved NTNU som yrkesfags-
lærer.

- Det ble etter hvert til en bachelorgrad som også ble til en mastergrad. Det er noe ganske annet enn det jeg hadde trodd som skolelei elev i niende, for å si det sånn, sier han og ler godt.

Doktorgrad

Fauskeværingen som snakker varmt om yrkesfag, jobber nå som doktorgradsstipendiat ved NTNU, hvor han skriver på sin doktorgradsavhandling om prosjektet Going Gradeless, hvor han undersøke hvordan karakterdempet vurderingspraksis påvirker og utfordrer lærere, elever og skolekulturen på yrkesfag.

- Det er veldig interessant og noe som vi trenger å finne ut av. Det er ikke sånn at man nødvendigvis ikke skal ha karakterer, men vi må finne ut av hva som fungerer best, sier Dan-Anders Normann.

- Men at jeg er her i dag viser i hvert fall at det er fullt mulig å utdanne seg så langt man vil, også om man velger yrkesfag. Jeg kommer aldri tll å slutte å snakke varmt om y-fag, fordi det er noe vi trenger i samfunnet, og et fag man kan få stor mestring i, sier han.